Samsung Ativ Book 9 Lite Pc World Download

Copy and paste this link to your website, so they can see this document directly without any plugins.


Keywords

ikke, også, blir, sosiale, sier, eller, være, medier, andre, dette, mange, mener, skal, blant, prosent, mellom, hvor, sine, flere, gjør, over, viser, tror, tillegg, norske, kommer, store, samme, bare, hvordan

Transcript

Kommunikasjon
Fagblad om strategisk kommunikasjon. Utgitt av Norsk kommunikasjonsforening Nr 6/10
Direktøren av silke og stål s. 12
Nye møteplasser for journalistene s. 18
Kommunikatørene fraværende på nettbrett:
Ny flate,
nye muligheter
Profilen: Direktøren av silke og stål
Arbeidsplassen hennes blir kalt både
gale hus og pølsefabrikk i den offentlige debatten.
Og det er de ansatte som sier det attpåtil. Vi har
møtt kommunikasjonsdirektør Siv Nordrum ved
Universitet i Oslo.
Nye møteplasser for journalistene
Tiden med kildepleie på Tostrupkjelleren
er en tilbakelagt epoke. I tillegg til dyrking av egne
eksklusive saker, er nyhetsbyråer, informasjons­
baser og sosiale medier blitt viktige møteplasser
og kilder for journalistene.
Som en godtepose
Lekre dingser og ny medieadferd gjør gamle
vaner mindre fristende. Og for yngre genera sjoner
er dagens medievaner de eneste de kjenner.
Det digitale arbeidslivet
Vi kan ikke forestille oss livet uten Smart­
phone, sosiale medier eller digital speilrefleks.
Dette bør bedriftene ta på alvor, skal de bli
attraktive arbeidsgivere. Ove Evensen i Microsoft
holdt innlegg på Høstseminaret 2010.
Mangt om medier
Mange tenker fortsatt tradisjonelt når det
kommer til medielansering. Treffer du med dine
redaksjonelle fremstøt? Vi gir deg noen tall og
fakta på veien.
Les også:
16 Kommentar: Norsk partipolitikk 2.0
29 Eldstesamfunnet – skumle saker
30 Kort sagt
31 Nye medlemmer
LEDER INNHOLD2 3
Utgitt av: Norsk kommunikasjonsforening
Besøksadresse: Kongensgate 31, 0153 Oslo
Postadresse: Postboks 333 Sentrum, 0101 Oslo
telefon: 23 31 59 00
e-Post: post@kommunikasjon.no
redaktør: Thomas Skjennald, thomas@kommunikasjon.no
redaksjonen Besto av: Anna Langhammer, Mari Mellum,
Christel Vindenes, Linda Ørstavik, Siv Ellen Omland,
Øystein Pedersen, Kjetil Hamnes, Hallvard Barbogen,
Janne Log, Anna Langhammer og Rune Mørk Wergeland.
Redaksjonen avsluttet 25. november 2010
ProdUsert av: Norsk kommunikasjonsforening
adresseendringer: post@kommunikasjon.no
annonser: 1/4: 4.700 - 1/2: 7.200 - 1/1: 10.500 - Bilag: fra 10.900
aBonnement: 6 utgaver/år: kr 450,oPPlag: 3 750
layoUt: Uniform | trykkeri: PJ Trykk
forsidefoto: Bård Gudim
Norsk kommunikasjonsforening er landets
største faglige interesseorganisasjon for
kommunikasjonsmedarbeidere og har 3500 med­
lemmer i offentlig og privat sektor. Foreningen har
lokallag i hele landet, i tillegg til studentlag, og tilbyr
faglige kurs og kompetansegivende etterutdanning.
Vi jobber for å fremme profesjonell og etisk forsvarlig
informasjon. Norsk kommunikasjonsforening er
partipolitisk uavhengig.
Kommunikatørene er foreløpig fraværende med sine kunnskaper og produkter
på nettbrettet. Ekspertene derimot er samstemte, iPad og lignende produkter
vil bli en hit og det er de som engasjerer leseren som vinner.
Ny flate, nye muligheter
06 12
18
22
24
26
Peggy begynner virkelig å få dreisen på ting nå. Det
svinger skikkelig av jobbene hun gjør og innimellom
får hun også den cred´en hun fortjener av gutta. Og
nettopp det stikker nok ganske dypt i en bransje med
mye feiljusterte selvbilder. Her om dagen så jeg at hun
også svinger seg på den sosiale scenen. Drinker med
Sal Romano sto på planen. De skulle treffes på PJ
Clarks sammen flere gamle ansatte fra SterlingCooper.
Nå som vi følger hverandre på Twitter er det jo så mye
lettere å holde oversikten.
For de av dere som er hekta trenger dette ingen
forklaring. Til de uinnvidde, dette er altså karakterer
fra den ikoniske TV-serien MadMen. Du har kanskje
ikke sett en eneste episode, men denne serien har garantert påvirket deg. Enten du har kjøpt klær eller interiør den siste tiden, er sjansen stor for at du har fått
med en dæsj 60-tall og MadMen på kjøpet. At slike
populærkulturelle fenomener preger tids- og motebildet er ikke noe nytt, men hvordan slike allment
kjente fenomener utvider historiene, karakterene og
infiltrerer sitt publikum på de sosiale platt formene
på nettet er både nytt og spennende sett fra et
kommunikasjonsperspektiv. Vi ser noe av det samme
med karakterer både fra Dexter og The Wire på
Facebook. Et sitat eller en referanse til siste episode
kan gi tusenvis av kommentarer, en gjennomslags kraft mange aktører ville dødd for.
Selvfølgelig kan ikke slike gigantiske amerikanske
serier overføres direkte til våre små liv i hverdagen.
Mens de stiller med hele TV-kanaler, en trupp tekstforfattere og reklamebudsjetter må de aller fleste av
oss prøve å utrette sakene våre med to tomme hender
og et tastatur. Jeg tror ikke det er en umulighet å få
til noe lignende hvis man er smart og legger ned
skikkelig med innsats. Hadde jeg hatt hele opp skriften
ville prisen min vært 4500 kroner i timen, men det
er åpenbart at historiefortelling fort kan få en liten
renessanse nå som alle kan treffes på sosiale medier.
Mens vi til nå kanskje har sett for oss Twitter, Facebook og blogger som best egnet for aktivister,
frivillige organisasjoner eller høyrøstede råd skaller er
det kanskje på tide å revurdere. For det er ikke sikkert
at det er de krystallklare budskapene, agita sjonen eller den klinisk målrettede debatten som funker best.
Eksemplene med TV-serier som er nevnt her viser at det
i aller høyeste grad er rom for de som lager en slags
virkelighet i sosiale medier, de som tar oss med på en
reise og bruker flatene nærmest som et rollespill. Det
må nok være forankret i noe virkelig, i den grad en
TV-serie er virkelig, slik at det kan bygges ut og leve
parallelt i de sosiale mediene på en måte som gjør at
vi knyttes nærmere som tilhørere.
Tenk hvilke muligheter dette ville gitt for bedrifter
eller offentlige etater dersom man lyktes med sine
historier. De private aktørene har selvsagt muligheten
med godt innkjørte reklamefigurer eller en toneangivende lederfigur, men også det offentlige kan gjøre
slikt. Ta denne Preben Pandemi. En jovial figur som
øste av sin kunnskap da den verste pandemipsykosen
herjet i fjor. Masse god informasjon og ikke minst en
god penn og profil for sosiale medier. Attpåtil var han
en ekte mann med jobb i Folkehelseinstituttet. Tenk
hvordan en slik karakter kan utvikles videre. Med god
historiefortelling og en karakter som utviklet seg over
tid, kunne Preben blitt en viktig brikke i for eksempel
helseinformasjon til folket.
Så går det selvsagt an å bli litt schizofren. Lar du
konspirasjonsteoriene flyte fritt er det fort gjort å gjøre
seg helt bort. Er Peggy Olsen fra MadMen en profil
laget av TV-selskapet eller en die hard fan? Hvis du
ikke visste bedre kunne Preben Pandemi også vært
en oppdiktet fyr, ført i pennen av en gal mann fra
legemiddelindustrien. Og slik kan du holde på. Jeg
tror vi skal la slike tanker ligge og heller konsentrere
oss om de store mulighetene som ligger her. For har
man først fått noen interessert på en slik arena, tror
jeg historiefortellingen og dedikasjonen vil avgjøre
hvem som lykkes og er ekte. Og for de som klarer
det vil lojaliteten blant tilhørerne være veldig stor.
Og ingenting er vel bedre når du snakker enn at folk
hører etter?
Den virkelige
uvirkeligheten
RedaktøR Thomas Skjennald
thomas@kommunikasjon.no
foto: ScaNpix
KOMMUNIKASjON 6/10 SIDE 3
PR-snakkis
Humor og ironi er et minefelt når det kommer til kommuni-kasjon. Aker Solutions lagde bølger i andedammen da de
onsdag 3. november fikk flere til å gå rett på limpinnen med sin
tullepressemelding om nye nettsider. Etterpå har debatten gått
om dette er god eller smart kommunikasjon, og flere bransjepersonligheter har latt seg lokke utpå med sine meninger. Uansett
hva du måtte mene, sjelden har vel et selskaps nye nettsider fått
så mye oppmerksomhet. Her er noen gullkorn fra meldingen:
– Oljeserviceselskapet Aker Solutions lanserer i dag nye hjemmesider på internett.
– Våre egne analyser viser at internett, akkurat som oljebransjen, utvilsomt er kommet for å bli.
– Våre nye hjemmesider inneholder både tekst og bilder om
våre produkter, tjenester og store mangfold av prosjekter. Det er
også svært enkelt for våre kunder og aktuelle jobbkandidater å
navigere fra side til side ved hjelp av såkalt hyperlenketeknologi,
sier Drangeid.
– Derfor har de nye nettsidene våre fått funksjoner som gjør
at vi kan koble innhold opp mot populære sosiale plattformer
som MyFace, Twitter og WhoTube, hvor vi selvsagt allerede har
mange nye, gode venner, legger en stolt Drangeid til.
– Vi tar derfor gjerne imot innspill fra gamle og nye venner
av Aker Solutions om hvordan et stort internasjonalt konsern
som oss kan benytte mer av både web 2.0 og web 3.0-teknologi
på de nye hjemmesidene. Ring oss gjerne på vår Twitter-profil
med tilbakemeldinger.
– Innspillene som er så bra at de som blir gjennomført, vil bli
premiert med en iPad, som jeg har forstått er en slags avansert
notisblokk.
Ny debatt om
lobbyregistrering?
I følge Dagens Næringsliv sier to av tre PR-folk ja til lobby register i Stortinget. Dermed får forslaget om registerordning for
lobby ister ny aktualitet.
Spørsmål om et eget lobbyregister i Stortinget har vært oppe
flere ganger, senest i vår fra Venstre-leder Trine Skei Grande, men
ble da nedstemt. På Venstres hjemmesider utdyper partiet sitt syn:
«Venstre har ved flere anledninger engasjert seg for større åpenhet spesielt rundt hvem og hvilke aktører som bedriver lobbyvirksomhet. Venstre har med tillatelse fra Datatilsynet åpnet
partiets besøksbok på Stortinget.
– Alle som skal snakke med oss på Stortinget må registrere
seg. Dette besøksregisteret er i dag hemmelig, men det er ingen
rasjonell grunn for hemmeligholdet, sier Skei Grande.
– Det er ingen som har sagt nei til å møte oss etter at vi åpnet
besøksboken, sier Skei Grande.
I kjølvannet av Bjarne Håkon Hanssens inntreden i PR-bransjen
i sommer var det flere som mente at PR-bransjen burde omfattes
av et lobbyregister, men PR-bransjen var lunken. Nå låter det
litt annerledes fra byråene.
– I utgangspunktet er vi for et lobbyregister på Stortinget.
Det vil bidra til større åpenhet, men et register må også omfatte
andre yrkesgrupper, ikke bare informasjonsrådgivere, sier NIRleder Hauk Lund til DN.
Som første parti har Venstre åpnet sin besøksprotokoll, slik
at alle kan se hvem som er på besøk hos partiet.
World PR Forum
til Australia
F inn frem sparegrisen og begynn sparingen. Om to år er Australia og den australske PR-foreningen vertskap for seminaret World PR Forum. Seminaret, som går over flere dager,
driftes av Global Alliance som er en internasjonal sammenslutning av PR-foreninger.
– Australia er en av verdens mest innovative og relasjonsdrevede markeder og vi ser frem til å ønske topp kommunikatører velkommen til Melbourne i 2012, uttalte påtroppende leder
i GA under tildelingen av seminaret.
Vanligvis holdes dette seminaret i juni, slik som i Stockholm
tidligere i år, men på grunn av den australske vinteren har man
valgt å legge det til november. Alle foreninger som er medlemmer
av GA kan tilby seminaret til medlemspriser for sine lands
respektive medlemmer.
Svenskene bytter navn
Vår svenske søsterorganisasjon, Sveriges Informasjonsfore-ning, har bestemt seg for å bytte navn. Styret vedtok nylig
å gjennomføre navneendringen, til hvilket navn er enda uklart.
– Foreningen begynte et utviklingsarbeid i 2008 og vedtok den
gang dagens visjon, «Flere og mer kommunikative organisasjoner».
Siden den gang har virksomheten fortsatt utviklingen og det er
nå tid for å la foreningens navn gjenspeile utviklingene. Vi er en
forening for alle kommunikatører og vår fremtoning skal være
like offensiv, sier styreleder i Informasjonsforeningen Cecilia
Schön Jansson. Navnevalget skal etter planen avgjøres i første
kvartal av 2011. Den svenske foreningen har tidligere byttet navn
to ganger fra Sveriges Pressombudsmenn til Sveriges Public
Relations Forening i 1960, og til Sveriges Informasjonsforening
i 1991. Følg diskusjonen på deres sider på Facebook.
Gullkorn fra
Gullkorndebatten
– PR-bransjen er proffe, men det er da vi også!
Kjetil Widesvang, Dagens Næringsliv
– Saken vil alltid være tyngre enn måten
du gjennomfører kommunikasjonen på.
Trine Skei Grande
– Jeg ønsker meg en normal journalistisk
overvåkning av PR-bransjen.
Sigurd Allern
– For bransjen er det viktig å ha færrest mulige
First House. Oppmerksomheten de har fått
satte debatten 15 år tilbake.
Julie Voldberg
– Denne bransjen har fått mye oppmerksomhet
i forhold til størrelsen.
Kyrre Nakkim
– Journalister og politikere burde ha praktikantopphold hos PR-byråer, det hadde vært bra
for avmystifisering.
Kristin Clemet
SIDEN SIST 5
«Jeg har selv printet ut store deler
av hjemmesidene og synes dette
ser veldig spennende ut!»
Konserndirektør for kommunikasjon i Aker Solutions, Geir Arne Drangeid under selskapets humoristiske lansering av nye nettsider.
foto: akeR SolutioNS
SIDEN SIST4
KOMMUNIKASjON 6/10 SIDE 5
Drøyt 100 000 nordmenn sveiper seg allerede gjennom nettsider,
blader, spill og annet på et nettbrett, og mange flere vil det snart bli.
Medienes brettsatsing har fått stor oppmerksomhet, og Dagbladet,
Dagens Næringsliv, Bonytt og Henne er blant de som er på plass,
mens VG og Aftenposten er blant de som kommer. Men foreløpig
er det svært få muligheter for nettbrettbrukerne til å finne andre
norske bedrifter, organisasjoner og offentlige instanser på sin iPad
eller sin Samsung Galaxy.
– Kommunikasjonsbransjen er fremdeles relativt avventende
når det gjelder nettbrett. Mediehusene er ledende når det gjelder
hvordan dette skal utformes. Men når mediene er med, kommer
kommunikasjonsbransjen halsende etter, tror Bjørnar Sølvik-Jensen,
seniorrådgiver i Burson-Marsteller med teknologi- og forbrukerområdet som spesialfelt.
– Mediene er desperate etter å få solgt. Kommunikatørene er ikke
like avhengige av å komme seg på iPad, påpeker teknologiskribent
og medieutvikler Anders Brenna, som heller ikke har sett noe til
kommunikasjonsbransjen på nettbrett.
Øyvind Solstad, kommunikasjonsrådgiver for digitale medier
i Carat, mener årsaken til den manglende nettbrettsatsingen er
at det foreløpig er for få som har nettbrett til at det vil lønne seg.
– Når dette blir noe folk flest har, kan det bli utrolig interessant.
Nye opplevelser
iPaden blir brukt både hjemme og ute, men mest hjemme. Mer
konkret: i stua på kveldstid. Det viste TNS Gallups Interbuss for
tredje kvartal 2010. Øyvind Solstad mener nettbrettet er perfekt
til å se gjennom alt fra bakgrunnsstoff til tilbudsaviser, medlemsmagasiner og kataloger – særlig i sofakroken.
– Dette er jo allerede pdf-filer, så det er ikke noe i veien for å legge
dem ut på brett. Men man bør ikke si seg ferdig med det. Dette er et
nytt medium, og man må gjøre ting på en ny måte, påpeker Solstad,
som tidligere har jobbet med markedsføring, strategi, sosiale og
digitale medier i NRK.
Ettersom man på nettbrettet kan smelte sammen lyd, bilder,
video og applikasjoner, kan det gi en både mer intuitiv og rikere
opplevelse for brukerne.
– Man kan la leseren bytte farge på møblene i en annonse. Skal
man fortelle om et nytt boligfelt, kan man lage en slider som viser
prosessen der byggene blir oppført. Dette vil være mye lettere i en
app eller en nettapp. Også sydenkataloger vil være genialt på et
nettbrett, fordi man kan vise helt andre ting enn i en papirkatalog.
Brukerne kan også enkelt dele innholdet til Facebook eller sin blogg
med en deleknapp.
Kommunikasjon + tjenester
At nettbrett gir mange nye, gode muligheter for å kommunisere
med kunder, medlemmer eller andre målgrupper, er heller ikke
Anders Brenna i tvil om. iPad-entusiasten har selv utviklet apps
for iPhone og iPad.
– Hvis man blander kommunikasjon og tjenester, blir det bra.
Eksempelvis vil mange foretrekke den banken som lager en iPadapplikasjon som gir bedre oversikt, interaktive tjenester og dialog
gjennom sosiale medier, uten masete reklame. Banker, eiendomsmeglere eller andre som gir folk gratis tjenester som har en reell
nytteverdi, sørger for at man føler seg ivaretatt, sier Brenna – som
foreløpig har til gode å se slike løsninger han mener fungerer godt,
også når han ser til utlandet.
Fraværende på
nettbrett
Mens norske medier gjør sitt inntog på nettbrett, ligger kommunikatørene
fortsatt i startgropa. Bør de bli værende der litt til, eller er det på tide
å gjøre et fremstøt?
tekSt: maRi mellum
– Perfekt for kundeblad
TNS Gallups undersøkelse viser at bruken av iPad er mer preget av
avslapping. Derfor vil bruken være med lik det å se på tv,
lese aviser og blader enn det å jobbe på pc’en. iPaden har bedre
leseropplevelse enn vanlig pc-er og mobiler, er enklere å ta med
enn en pc og har vesentlig lengre batterikapasitet. Brenna er derfor
forundret over at ikke flere har sett på muligheten for å lage nettbrettversjoner av medlems- eller kundemagasiner.
– I mine øyne er det tilnærmet perfekt. Eksempelvis på flyet, når man
må slå av telefonen, ville det vært glimrende å lese kundemagasiner
på iPad. De ville også kunne vært mer oppdaterte.
Fagpressen, hvor 80 prosent av de rundt 230 medlemsmagasinene er organisasjonsblader, lanserte i september sin iPad-løsning
i samarbeid med den digitale magasindistributøren Zinio. De forventer at 20 av medlemsmagasinene er tilgjengelig på iPad innen
jul. Revmatikeren, medlemsbladet for Norsk Revmatikerforbund,
Finansforbundets magasin Finansfokus, og Hus & Bolig, medlemsmagasinet til Huseiernes Landsforbund, er blant magasinene som
er på plass.
Når nye grupper
– Først og fremst tror jeg vi kan nå ut til nye lesere. Ikke minst er
dette en kanal til ungdom som er vokst opp med, og kanskje også
foretrekker, å lese på skjerm, sa redaktør Nina Granlund Sæther
da de lanserte. Hun påpekte også at bladet har vært vanskelig å få
tak i for ikke-medlemmer, og at det får økt tilgjengelighet digitalt.
Prisen er også lavere – 19, 50 kr mot 49 kr i løssalg.
Fagpressens blader betaler 1000 kroner pr utgivelse for å tilgjengeliggjøres i Zinio – og dermed også på iPad. Kjartan Tyvand,
økonomi- og IT-ansvarlig i Fagpressen, mener mange blader kan
leve lenge med en slik løsning, hvor utgangspunktet er en pdf fra
printutgaven. Eventuelt kan det legges til lyd, bilder eller videoer.
Samtidig forteller han at flere av bladene har planer om å lage sine
egne løsninger utenom Zinio.
Kundemagasiner kan slå godt an på nettbrett, tror Anders Brenna.
– Greia er: Hva vil folk ha på et lesebrett? Jeg er ikke sikker på at
det er dagsaktuelle nyheter, det får man andre steder. Det er lesestoffet man er ute etter, og kundeblader kan være vel så interessant
som rene redaksjonelle produkter.
Bjørnar Sølvik-Jensen, fremhever at nettbrettet gir nye muligheter i årsrapporten.
– Årsrapporter tilpasset dette formatet er en kjempeidé! Man
kan legge opp til interaktivitet, og leserne kan drille ned i detaljer
de er interessert i. Det handler om strukturering og tilgjengeliggjøring av informasjon, tilpasset målgruppene. Og nettbrett ser ut
til å bli vinneren der.
Greia er: Hva skal folk ha på et
lesebrett? Jeg er ikke sikker på
at det er dagsaktuelle nyheter,
det får man andre steder.
Stor rift om godsaken under lanseringen av iPad. Flere mener at
mulighetene nettbrett gir for blanding av kommunikasjon og tjenester,
vil være det avgjørende. (Foto: Scanpix)
AKTUELT6
KOMMUNIKASjON 6/10 SIDE 7
fakta
Mellom to og tre prosent av den norske befolkningen har tilgang
til iPad. Sju prosent har planer om å skaffe seg iPad innen 12
måneder. TNS antar derfor at rundt ti prosent i Norge vil ha iPad
i løpet av 2011. (Kilde: TNS Gallups Interbuss, 3Q 2010)
Salget av nettbrett i det globale markedet økte med 26 prosent
i tredje kvartal sammenlignet med kvartalet før. 95 prosent av alle
solgte nettbrett er en iPad. (Kilde: Strategy Analytics, i The Wall
Street journal.)
9 prosent av iPad­eierne har ikke lastet ned ekstraprogrammer.
Av de som har kjøpt apps, har 62 prosent bare kjøpt spill og 54
prosent kun betalt for e­bøker (Kilde: Nielsen, i Computerworld)
noen norske apps på iPad
DnB NOR Markets:
Analyser og oversikt over aksjemarkedet, «min megler»,
web­tv­sendinger fra meglerrommet etc.
TINE Matglede:
Kokebok, handleliste, dagens tips, dele favoritter på Facebook.
Avis Reisetips:
Reisetips, oversikt over Avis servicekontorer, kart etc.
Forsvaret:
Innhold fra nettsiden www.forsvaret.no. Nyheter, arkiv og stillinger.
Ingen iPad-planer
NetCom er blant de norske bedriftene som har utviklet iPhone-apps.
Én for privatpersoner, én for bedrifter, samt spillet «Den hemmelige
parken». De er også sterkt tilstede i sosiale medier, men heller ikke
de har noen iPad-apps på agendaen.
– Det kan hende det kommer noe lignende «Den hemmelige
parken» fra NetCom igjen. Vi oppfordrer jo andre til å benytte
mulig hetene som finnes der det er riktig, så vi må ta egen medisin,
i tillegg til å vise at vi er innovative. Men NetCom skal ikke være
noen app-fabrikk, påpeker Øyvind Vederhus, kommunikasjonssjef
i NetCom.
Vederhus mener utvikling av teknologiske løsninger ikke er det
sentrale for kommunikatører.
– Det viktigste er å vite hvordan kanalene påvirker kommunikasjonen med målgruppen, og tilpasse innholdet deretter. Jeg tror
mer på økt tilstedeværelse og tilgjengelighet enn det å lage en app
– man trenger ikke apper for alt mulig.
Kommunikasjonssjefen mener den viktigste endringen for komm u nika tørene er at nettbrett sammen med et mobilnett med høyere
hastighet gjør noe med folks brukervaner.
– Brukerne kan nå få tilgang på innhold hvor som helst og når
som helst. Mer konkret betyr det for eksempel at kundeservice ikke
lenger kan begrenses til tidsrommet 8 - 16.
En del av miksen
Øyvind Solstad mener imidlertid egne apps kan være midt i blinken
for å kommunisere med målgruppen.
– Av og til er det kun en app som skal til, andre ganger bør apps
være en del av miksen sammen med eksempelvis papirmagasin,
en stand og PR. Verden er fragmentert. Det er slutt på den tiden
man kunne nå alle ved å trykke på én knapp. Sølvik-Jensen tror
imidlertid kostnadene gjør at apps vil bli utviklet kun av de store.
– Spill og lignende kan fungere bra. Men det er de store som
TINE og Orkla som kan ta sjansen på å lage en app for ett av produktene sine. De kan gjøre noe risky og kult, fordi de har råd til
en backup-plan hvis det ikke fungerer.
Nytt i pressepakken
Nettbrettenes utbredelse kan også få konsekvenser for hvordan
kommunikatører forholder seg til mediene for å få solgt inn saker.
Anders Brenna påpeker at de fleste redaksjoner ikke har en egen
nettbrettredaksjon, men heller en dedikert desk som tilpasser stoff
fra nett eller papir til det nye formatet.
– Da hjelper det ikke å selge inn en sak til den desken. Unntaket
kan være for eksempel 360 graders bilder, slike som både Wired
og Bonytt på iPad har benyttet. Det vil jeg tro er nøyaktig hva en
slik desk er ute etter, og den muligheten bør kommunikasjonsrådgiverne benytte.
Bjørnar Sølvik-Jensen understreker at «gullet» med nettbrett
nettopp er at man kan kombinere ulike medier på ett sted.
– Det som er interessant med nettbrett når det gjelder medier
og kommunikasjonsbransjen, er at man etter hvert vil lage multimediesaker av alle saker.
– Risikerer å bli frakjørt
Hva er så ekspertenes råd til kommunikatører som sitter på gjerdet
- hvor lenge er det tilrådelig å bli sittende?
– Har du en god idé, bør du gjøre det nå. Men for guds skyld,
ikke hopp i det før du vet hva du skal gjøre. Man må tilby noe unikt,
noe moro eller nyttige og lure løsninger. Det er ikke noe poeng å
ha en app som viser det samme som nettsiden, eller innhold som
like gjerne kan formidles i en blogg, påpeker Brenna.
Solstad mener man bør hoppe i det, ettersom det ikke er noe
som tyder på at nettbrett ikke blir en suksess.
– Du kan vente til mange nok har produktet, men risikerer å
havne bakerst i køen når det tar av. Uansett om man jobber med
reklame, media eller kommunikasjon, er det smart å forske på dette
nå. Da kan du finne på noe genialt ingen andre har tenkt på.
Fagpressen oppfordrer medlemmene til å være tidlig ute, for
å opparbeide både selvtillit og kunnskap om lesernes og annonsørenes interesse for e-blader.
Synet er delt når det gjelder om kompetanse til å bringe bedriften
eller organisasjonen på nettbrett er noe kommunikasjonsavdelingen
selv bør besitte. Bjørnar Sølvik-Jensen mener det er like greit å la
eksterne byråer ta seg av disse tjenestene, mens Øyvind Solstad
mener dette snart vil skje internt.
– Foreløpig er det litt dyrt og kronglete, men snart kan man få til
dette selv, så lenge man har noen med litt peiling på nett, InDesign
og koding. Se på internett: I starten arbeidet bare eksperter med
dette, nå kan mora di sette opp en blogg. Jeg kan ikke skjønne annet
enn at det samme vil skje med nettbrett.
Teknologiskribent Anders Brenna vil
gjerne se flere kundemagasiner på
nettbrett. (Foto: Brenna)
Du kan vente til mange nok har
produktet, men risikerer å havne
bakerst i køen når det tar av.
Bjørnar Sølvik­jensen i Burson­Marsteller
mener nettbrett er suverent for
årsrapporter. (Foto: Burson­Marsteller)
AKTUELT 9
Vi bygger bro mellom forskning og
praktisk kommunikasjonsarbeid!
Spennende fagartikler og ferske forskningsresultater
finner du på www.bi.no/ccc
Senter for
VirkSomhetS kommunikaSjon
Partnere:
AKTUELT8
KOMMUNIKASjON 6/10 SIDE 9
Etisk refleksjon uten konklusjon
Forlag1 bidrar med flere innholdsrike bøker om etiske problemstillinger og
refleksjoner. Men konklusjonene blir på mange måter overlatt til leserne.
tekSt: øYSteiN pedeRSeN daHleN
D et lille forlaget forlag1 har gitt ut en rekke bøker som omtaler ulike etiske problemstillinger i arbeidslivet som er knyttet opp mot ledelse, retorikk og samfunnsansvar. Den siste boken
på stammen er skrevet av professor Odd
Nordhaug ved Norges handelshøyskole og
rådgiver Jørn Bue Olsen.
Forfatterne av Etikk, ledelse og samfunns ansvar viser til at toppledernes adferd er
viktige for det etiske nivået i en organisasjon.
Dersom ledelsen av en bedrift lykkes i å utvikle og vedlikeholde et sterkt etisk klima,
vil innslaget av uetisk adferd være mindre
enn i bedrifter preget av tvil og tvetydighet.
En organisasjonskultur er derfor et
kollek tivt fenomen som har blitt dannet
på grunnlag av sosial samhandling og de
ansattes oppfatning av virkeligheten. En
etisk virksomhet er på denne måten en organisasjon der det finnes et felles sett av
etiske verdier som er godtatt av alle medarbeiderne. Uetiske handlinger er derfor
ikke kun en individuell beslutning, men
også en refleksjon av den kulturen i organisasjonen. Dermed kan uetiske handlinger
relateres mer til egenskaper ved organisasjonen enn til den enkelte ansatte.
Moral og omdømme
Forfatterne av den samme boken oppfordrer
bedriftsledere, ordførere og andre ledere
som er opptatt av omdømme til å ta et
blikk på allmennmoralen. Dette er moralske
normer og verdier som har bred aksept
i samfunnet, hvor etikk er teori og moral i
praksis. Allmennmoralen er generelle vurderinger av adferden og moralen i ulike sektorer av samfunnet. Dette blir flittig brukt
av mediene når de for eksempel fordømmer
lederes høye lønninger, fallskjermer eller
opsjoner i næringslivet. I allmennmoralen
vil vi derfor kunne hente mye informasjon
og kunnskap og hva som kan ødelegge et
omdømme.
Imponerende utvalg
Odd Nordhaug og Hans-Ivar Kristiansen
har i to antologier samlet et imponerende
utvalg akademikere som bidrar med sine
tanker om etikk og retorikk koblet til det
moderne arbeidslivet.
I boken Retorikk, etikk og arbeidsliv argu menterer professor Atle Midttun ved Handelshøyskolen BI for at samfunnsansvarlig
opptreden også er i næringslivets lang si ktige
egeninteresse. Dersom samfunnet svikter,
er det nemlig vanskelig å drive sunn nærings
virksomhet. Både myndigheter og led ende
bedrifter har derfor erkjent at klima utfordringer, fattigdomsproblemer og kulturelle, politiske og religiøse konflikter må
løses i fellesskap.
Konflikt med ledelsen
I den samme boken ser dosent Dag G. Aasland ved Universitetet i Agder på etikk og
retorikk i offentlig sektor. Han viser til at
mange ansatte i offentlig sektor ikke aksepterer den nye ledelsesretorikken som i stor
grad er hentet fra næringslivet, kjent som
New Public Management. Denne retorikken kan skape en kommunikasjonskløft
mellom ledere og ansatte, som igjen kan
føre til dårlig utnyttelse av de menneskelige ressursene. En mulig årsak til at den
nye retorikken får lite gjennomslag blant
ansatte i offentlig sektor, kan være at det er
store forskjeller i motivasjonen for arbeidsinnsatsen i offentlig sektor og i næringslivet.
Ekstra utfordring
Bidragene i disse to antologiene er mange
og gode, men jeg savner et grep for å knytte
dette sammen til en helhetlig diskusjon fra
redaktørenes side. På samme måte henger
også avslutningen av boken «Etikk, ledelse
og samfunnsansvar» i løse luften uten at
de mange trådene som blir lagt ut i boken
blir nøstet sammen. Dette skaper en ekstra
utfordring for leserne av disse bøkene og
gjør dem mindre brukervennlig enn de ellers kunne være.
Bøkene inneholder flust av god og nyttig
informasjon, men å finne konklusjonene og
mulig konsekvenser av disse debattene er
overlatt til den enkelte leser. Jeg tror nok
en mer erfaren utgiver ville tvunget frem
slike oppsummeringer som kunne lignet på
konklusjoner.
Tittel: etikk, ledelse og samfunnsansvar
Forfattere: Odd Nordhaug og jørn Bue Olsen
Forlag: forlag1 (2010)
Antall sider: 186
Tittel: Retorikk, etikk og næringsliv
Forfatter: Odd Nordhaug og Hans­Ivar
Kristiansen (red.)
Forlag: forlag1 (2009)
Antall sider: 411
Tittel: etikk, ledelse og samfunnsansvar
Forfatter: Odd Nordhaug og Hans­Ivar
Kristiansen (red.)
Forlag: forlag1 (2008)
Antall sider: 390
MASTER OF MANAGEMENT
PR-LEDELSE OG STRATEGISK KOMMUNIKASJON
ET PROGRAM UTVIKLET I SAMARBEID MELLOM HANDELSHØYSKOLEN BI
OG NORSK KOMMUNIKASJONSFORENING
Kommunikasjonsmedarbeideres teoretiske ballast kommer ofte fra andre områder enn public relations (PR).
I et komplekst og stadig skiftende beslutningsmiljø kan imidlertid egne og andres praktiske erfaringer ofte
komme til kort. Det oppstår behov for kunnskapsmessige fundamenter som peker ut over hverdagens
opplevelser. Dette er kunnskap som blant annet bygger på systematisk forskning om relasjonsbygging,
kommunikasjon og påvirkning.
Gjennomføres med fem studiesamlinger:
1. samling: 24.01 – 27.01 2011
2. samling: 28.02 – 03.03 2011
3. samling: 02.05 – 04.05 2011
For ytterligere informasjon:
HANDELSHØYSKOLEN BI
berit.lunke@bi.no telefon 46 41 06 49, susanne.engelschion@bi.no telefon 46 41 00 92
www.bi.no/mm
TYNGDEN DU TRENGER
4. samling: 20.09 – 23.09 2011
5. samling: 11.10 – 13.10 2011
BØKER 11
KOMMUNIKASjON 6/10 SIDE 11
– Gjennom årene har vi mottatt gaver, men det er nytt at vi nå
jobber systematisk med donasjoner. For et år siden ansatte jeg
en egen person med donasjoner som sitt spesialfelt. Med hennes
bidrag har vi har allerede fått inn flere millioner kroner, sier Siv
Nordrum fornøyd.
Før dette har Stein Erik Hagen de siste årene gitt betydelige beløp
til medisinsk forskning. Jens Ulltveit-Moe sponser et veksthus ved
Botanisk hage.
– Vi er jo i det store og hele statsfinansiert, men har svært interessante prosjekter innen forskning og utdanning som går utover det
vi får over statsbudsjettet, og som representerer det fremragende og
fremtiden. Jeg tror velstående mennesker kan tenke seg å investere
i kunnskap, slik de gjør i mange andre land. Alt kan ikke dreie seg
om fotball og idrettssponsing. Nylig besøkte jeg Universitetet i
Cambridge. De har 200 mennesker på heltid som får inn gaver og
donasjoner. Det er et stykke dit, sier kommunikasjonsdirektøren.
Hjelp når det stormer
Da Siv Nordrum begynte ved Universitetet oppdaget hun at nettstedet hun var redaktør for hadde 1,8 millioner sider, og at alt var
veldig stort. Hun hadde ansvar for 34 000 ansatte og studenter,
åtte fakulteter, to museer, Botanisk hage, vikingskipene og institutter
rundt om i verden. Samtidig hadde hun personalansvar for 35 medarbeidere, ansvar for mange store prosjekter, og måtte til enhver tid
være tilgjengelige for ledelsen. Hva sier man da til ledelsen for å få
gjennomslag for omorganisering?
– Mine ledere har vært og er svært opptatt av kommunikasjon
og profilering, så de har vært lydhøre. Alle toppledere erfarer at
de må ha et godt apparat rundt seg i en travel hverdag, og når det
stormer, mener Siv Nordrum.
Nå har hun delt opp jobben sin; administrasjonssjefen avlaster
henne så hun kan tenke fag og ledelse. Marina Tofting kom fra
NRK til stillingen som assisterende kommunikasjonsdirektør, og
følger opp mye av det daglige arbeidet i avdelingen. Avdelingen har
ansvaret for medie- og samfunnskontakt, forskningsformidling, en
gedigen modernisering av uio.no, ny grafisk profil, internkommunikasjon, gaver, donasjoner og profileringsartikler. I tillegg driver
Kommunikasjonsavdelingen et galleri med utstillinger, gjennomfører store arrangementer, prisutdelinger og doktorkreeringer.
Men internavisen Uniforum ble flyttet ut av avdelingen siden
den var underlagt redaktørplakaten og ikke kunne brukes strategisk
i internkommunikasjonen. Nå møtes også et informasjonsråd hver
V
ed Universitetet, med sine 34 000 studenter og ansatte, er kritikk dagens orden. Det henger sammen
med en lovfestet akademisk frihet for forskerne. Men
friheten smitter over på all annen virksomhet ved
Universitetet, ikke minst på kommunikasjonsdirektøren og hennes respektive avdeling. Ved Universitetet er hun under
oppsikt av hele tre aviser som er underlagt redaktørplakaten, i tillegg
til kongerikets riksmedier.
– Vi er jo ikke en propagandaavdeling heller. Jeg er under lupen,
men har vent meg til det. Tross alt lever denne institusjonen av
kritisk sans. Det er flest fine dager. Men andre kommunikasjonsdirektører har det nok enklere, tror Siv Nordrum.
– Jeg rapporterer til en universitetsdirektør med stor takhøyde
og kapasitet. Hun er medisiner, har jobbet på akuttavdeling og sier
det var mye roligere der. Hvis professor Bernt Hagtvet hadde jobbet på en vanlig arbeidsplass og omtalt stedet som en pølsefabrikk
i mediene, kunne han ha mistet jobben. Her drøfter i stedet universitetsledelsen saken videre med Hagtvet på frokostseminar. Det er
jo litt stil over det. I tillegg har vi personalkonflikter, et omdømme
som må styrkes og studenter som krever bedre studiekvalitet. Det
siste blir en stor satsing neste år.
Godt er det at Siv Nordrum har humor og selvironi, to nødvendige egenskaper for å stå løpet ut. I tillegg mener hun det er
av gjørende å forstå organisasjonen hun jobber i, og sin egen rolle.
Respekt for institusjonens egenart og ytringsfrihet er helt nødvendig.
Lydig mot statsministeren
Hun var i mange år ansatt i NRKs nyhetsredaksjon, var NRKs korrespondent i Asia, jobbet som medierådgiver i Woldsdal & Partnere,
rakk innom et reklamebyrå, men endte opp ved Statsministerens
kontor (SMK). Som statssekretær rakk hun å skrive tusen taler,
inkludert fire nyttårstaler for statsminister Kjell Magne Bondevik,
før hun dro videre til Universitetet i 2006. Hun karakteriserer tiden
ved SMK som en skole om ordets kraft, og lærte mye om hvordan
ord må veies på gullvekt.
– På en måte var det enklere ved Statsministerens kontor. Alle
visste jo hvem som var sjefen og gjorde som han sa. Overgangen til
Universitetet var stor. Her kommer debattene nedenfra, mens beslutninger ovenfra ikke alltid oppfattes som beslutninger - kanskje
bare starten på en ny debatt.
Pengejakt
Men èn ting er nesten like bra som ved SMK; utsikten. Fra sitt
hjørnekontor har Siv Nordrum panoramautsikt over Oslo, og kan
i likhet med statsministeren si til prominente gjester; vil du komme
hit og se på utsikten min? For Universitetet har i det siste blitt svært
opptatt av de prominente – især hvis de er stinn av penger. Denne
dagen har Universitetet invitert Norges Rederiforbund på møte.
Parkeringsvakten fra Europark sirkler fornøyd rundt og deler ut
parkeringsbøter. Det hjelper ikke at Rederiforbundet kan vise til et
parkeringsbevis fra Universitetets administrasjon. Wops! Der sitter
parkeringsboten fast på ruta.
Direktøren av
silke og stål
Universitetet i Oslo (UiO) har blitt kalt galehus og pølsefabrikk i den
offentlige debatten det siste året. Kommunikasjonsdirektør Siv Nordrum
tar ikke det så tungt, denne institusjonen lever tross alt av kritisk sans.
tekSt og foto: Siv elleN omlaNd
12 PROFILEN
Den viktigste forskningsformidlingen er kunnskapen som gis til
studentene, mener kommunikasjonsdirektør Siv Nordrum ved UiO.
På en måte var det enklere ved Statsministerens kontor. Alle visste
jo hvem som var sjefen og gjorde som han sa.
KOMMUNIKASjON 6/10 SIDE 13
14 PROFILEN
tredje uke, sammensatt av informasjonsmedarbeidere på fakultetene
og to museer, for å drøfte saker som angår hele Universitetet. Siv
Nordrum er fortsatt lederen for sentralbordet, og selvsagt sjefen
for det hele.
– På hvert område er det yrende aktivitet. Men aller viktigst er
det at jeg får frigjort tid til å være strategisk rådgiver for ledelsen,
delta på alle ledermøter, sitte i den øverste beredskapsgruppa, og
ha tid til krisehåndtering. Da har jeg egentlig nok å gjøre.
– Liker du kriser?
– Liker er vel ikke rette ordet, men jeg er ikke redd for kriser.
Tvert i mot ønsker jeg de gode krisene velkommen. Personlig og
på jobb kan kriser gi nye muligheter når man har evnen til å lære
av dem.
Kommafeil ble stryk
Siv Nordrum er opptatt av kvalitet og omdømme. Men i år falt Universitetet rett ut av Times Higher Education (THE) sin rangering
over de 200 beste universitetene i verden. Rapporteringsskjemaet
på Internett aksepterte ikke komma. Ingen kvalitetssjekket at kvalitetslista ble riktig. Dermed sto Universitetet oppført med ti ganger
flere vitenskapelige ansatte, mens den vitenskapelige produksjonen
per ansatt fremsto som mye lavere enn den faktisk er.
– Vi har tidligere hatt en god plassering som nummer 101 på
lista over verdens beste universiteter. På grunn av gode plasseringer
på andre prestisjetunge internasjonale rangeringer er vi med
i organisasjonen for de 100 beste universitetene i verden. I hele
verden er det 16 000 universiteter og høgskoler, så vi kommer nok
sterkere tilbake, lover Nordrum.
– Den store omdømmeundersøkelsen i 2008 var også et nyttig
verktøy. Vi har fulgt opp de gode endringsforslagene respondentene
ga oss. De så på Universitetet som noe gammeldags og lukket. De
visste ikke helt hva vi gjorde innen forskning og undervisning.
Norske skattebetalere finansierer oss. Derfor har vi plikt til å være
tydelige formidlere, mener kommunikasjonsdirektøren og ramser
opp noen av Universitetets bidrag til nasjonaløkonomien.
– Forskningen her har muliggjort sikker frakt av olje og gass til land,
fiskeoppdrett i stor stil og etableringen av Norsk Hydro. Forskerne
innen livsvitenskap er i verdensklasse. Mange forskere er for beskjedne til å formidle.
– Beskjedne? Forskningsformidling lønner seg jo ikke karrieremessig, slik som produksjon av vitenskapelige artikler.
– Ja, jeg skulle ønske det lønte seg. Hvordan skal vi finne et
system som genererer lysten til å formidle? Nå har vi med jevne
mellomrom gode forskningsnyheter fra UiO i mediene, men de blir
jo ikke så godt lagt merke til som konfliktsaker. Det er sprengstoff
i forskning og konflikt. Det så vi da Harald Eia gikk løs på kjønnsforskningen. Men vi setter jo pris på kritikk og debatt, så han skal
ha takk.
Silke og stål
Da Siv Nordrum kom hjem fra jobben som NRK-korrespondent
i Asia, skrev hun boka Silke og stål: Sursøt rapport fra det ville
Østen. Der ble hun også kjent med Christian Syse, diplomat ved
den norske ambassaden i Kina. Det resulterte i ekteskap og to
sønner. Nå er han ekspedisjonssjef for Europa og handel i Utenriksdepartementet. Ifølge Siv Nordrum har ektefellen den samme
underfundige Syse-humoren som hans avdøde statsminister-far
og sin filosofiske bror.
– Han ringte meg i morges på vei til jobben og spurte hva han
skulle gjøre med den nye mobiltelefonen. Ingen av oss er teknisk
anlagt, og mobilen hadde gitt beskjed om at han skulle «konfigurere
communicator». Vi morer oss over slike uforståeligheter, komplisert
byråkratspråk og gravalvorlig detaljert fotballsnakk på TV.
– Silke og stål; er det deg?
– Det har jeg ikke tenkt på, men i så fall er nok formen silke
og gjennomføringskraften er stålet. Silke-Siv er både ekstrovert
og introvert, viser lederevalueringer. Jeg har ikke så mange fakter
og kan være stillfaren. Men stål-Siv kjemper for det hun tror på.
Det gjør at jeg i stor grad har fått nødvendig støtte, penger og kan
iverksette riktige prosesser. Det er jo til syvende og sist resultatene
som teller, mener Siv Nordrum.
Personlig og på jobb kan kriser
gi nye muligheter når man har
evnen til å lære av dem.
Send ut
social media
news releases,
og del bilder og
videoer!!
Oppdater
Twitter, bloggen,
Flickr og YouTube
automatisk med mine
nyheter!!!
Få en
høy ranking i
Google-søk
svenska
norska
Snarveien til
bedre digital Pr
MyNewsdesk gjør ditt PR-arbeid enklere og mer effektivt ved å kombinere tradisjonelt PR-arbeid med
Twitter, YouTube, Flickr, blogging og optimalisering av søkemotorer. Opplever du sosiale medier som en
uoversiktlig jungel? MyNewsdesk hjelper deg å bruke nye medier i ditt PR-arbeid samtidig som du sparer
tid og øker online eksponeringsevnen.
Med et social media newsroom på MyNewsdesk.com kan du dele pressemeldinger, bilder, videoer og
pressekontakter. Skap et skreddersydd nettverk med genuint interesserte journalister og andre meningsdannere som bruker ditt innhold og følger nyheter fra din virksomhet på en interaktiv måte.
Les mer på www.no.newsroom.mynewsdesk.com og prøv tjenesten gratis i 30 dager.
KOMMUNIKASjON 6/10 SIDE 15
Medieforskning har vist en nær sammenheng mellom forandringer
i politisk kommunikasjon som et direkte resultat av teknologiske
nyvinninger, inkludert innovasjoner som trykkpressen og innføringen av TV til allmenheten. Sosiale nettverkssider på internett er
det siste skuddet i stammen av medieteknologi som har potensiale
til å revolusjonere kommunikasjonen mellom politikere og folket.
Åpenheten, samt den lave maktdistansen i det norske politiske
landskapet, gjør også sitt til at Norge i utgangspunktet skal være
meget godt egnet til politisk kommunikasjon i sosiale medier.
Allerede i 2008 klarte Barack Obama å bruke sosiale medier til
sin fordel under det amerikanske presidentvalget. Det har blitt sagt
at dette var direkte avgjørende for det endelige resultatet, på samme
måte som da en nybarbert og opplagt John F. Kennedy stilte til TVdebatt mot en usminket og grå Richard Nixon i 1960 – da TV var
i ferd med å overta radioens rolle som viktigste kommunikasjonskanal. Obama lyktes ved å være til stede og aktiv på internett fra
første stund, og, kanskje viktigst av alt, ved å tilby sine tilhengere
muligheten til å kreere sitt eget pro-Obamainnhold på nett – og
dermed fungere som gratisambassadører for kampanjen. Hvorfor
har ikke dette latt seg gjøre i samme grad her til lands?
Plattform for diskusjon
Det første kriteriet for å kunne lykkes med en slik strategi er at
velgerne har tilgang til teknologien, og er villig til å bruke den. Det
andre kriteriet er at befolkningen er tilstrekkelig interessert i politikk
til å engasjere seg aktivt. På overflaten virker disse kriteriene å være
oppfylt i Norge. Vi er i verdenstoppen når det gjelder bredbåndsdekning, og er generelt flinke til å ta i bruk nye nettverktøy. Det samme
gjelder politisk interesse, i den grad valgdeltakelse kan brukes som
et målingsverktøy. For å forstå hvorfor sosiale medier ikke har vært
avgjørende i norske valg må man derfor se på hvilken type politisk
interesse som er gjeldende, og hvordan Ola Nordmann ønsker å
benytte seg av sosiale medier i en politisk sammenheng. Inntrykket
undertegnede sitter igjen med er at det norske folk i stor grad er
mer opptatt av sakspolitikk, i tillegg til et ønske om å bruke sosiale
medier til å fremme saker de brenner for, heller enn å benytte de
nye mediene som en plattform for politisk diskusjon om alt og ingenting. Sakens kjerne, og grunnen til at et norsk parti (pdd.) aldri
vil «vinne et valg på nett», jfr. Obama, koker ned til det varierte og
vidstrekte politiske landskapet i Norge. Der det amerikanske valget
er rimelig oversiktlig og greit, med to sterke partier som kjemper
om makten, er det i Norge åtte partier (beklager til mindre partier
som føler seg utelatt) som konkurrerer om stemmene. Til tross for
mulighetene de nye mediene gir i forhold til to-veiskommunikasjon,
har ikke det blitt utnyttet i den graden mange har håpet på. Politikk,
meldinger, problemer og synspunkter blir ikke skapt på internett –
de blir fortsatt promotert.
Sterk og klar
Hvilke konsekvenser dette har for det norske demokratiet, er det for
tidlig å si noe om. Den generelle konsensusen er at mediene kan
bidra til å øke interessen blant unge velgere, gi alle en lik mulighet
til å bli hørt, samt synliggjøre partiers meninger. Mye tyder allikevel
på at måten sosiale medier blir brukt på kan føre til en polarisering
av politiske meninger, der de sterkeste og klareste meningene er de
som blir hørt og når frem til befolkningen. I så måte kan Facebook
og Twitter best utnyttes av aktivister, frivillige organisasjoner og
partier som skiller seg ut med krystallklare budskap. Et kjapt søk
på de norske partiene på Facebook eksemplifiserer dette på en god
måte. Om antall followers på Facebook godtas som et bilde på hvor
populære man er i sosiale medier, ser man at f.eks Arbeiderpartiet,
som har fått mye skryt for sin tilstedeværelse og strategisk bruk
av sosiale medier, ikke får gjenspeilet denne innsatsen gjennom
nettilhengere – og har i overkant av fire tusen medlemmer på sin
offisielle Facebookside. Fremskrittspartiet, derimot, har tjueto tusen
medlemmer – like mange som de øvrige partiene har til sammen.
Norsk partipolitikk 2.0
Stortingsvalget 2009 var spådd til å bli det store gjennombruddet for bruk
av sosiale medier i politisk sammenheng. Det skjedde ikke. Nå tyder det på
at de som håper å være vitne til et såkalt «Obama Election» i Norge i 2013,
nok en gang, vil bli skuffet.
tekSt: kjetil HamNeS foto: ScaNpix
Det er interessant å se hvor lite avgjørende «sosiale medier taktikker» er i forhold til tilhengerskap, og hvor avgjørende politisk
ståsted er. Etter FrP, er det Rødt som har flest Facebooktilhengere
i forhold til partiets størrelse. Dette ser man også i andre land det
er naturlig å sammenligne oss med. Radikale partier, eller partier
med sterke budskap, lykkes i mye større grad med å samle velgere
til «Facebookkamp».
Budskap først
Slik ståa er i dag er det først og fremst ytterpunktene i norsk politikk
som i størst grad kan utnytte dette til sin fordel. Hvordan skal kommunikatører og politikere i andre norske partier utligne denne forskjellen? Vel, det første et parti bør tenke på er hvor synliggjort deres
politikk er i de nye mediene. På spørsmål om hvordan sosiale medier
ville bli brukt under neste valgkamp, svarte en respondent på min
spørreundersøkelse at han «ville nok ta en valg-quiz for å finne ut
hvilket parti han skulle stemme på». Mest sannsynlig (?) en spøkefull kommentar, men like fullt et eksempel på hvordan det politiske
landskapet fortoner seg for mange – spesielt blant unge. Det kommer frem, også i andre undersøkelser, at sosiale medier vil bli brukt
til å finne informasjon om partiene og til å «følge med på debatten».
Partienes prioriteringer må dermed bli å først og fremst sørge for å
ha et klart og tydelig budskap til potensielle velgere. Først etter at
dette er oppnådd kan man begynne å tenke på å utruste disse med
redskapene som trengs for å fungere som «internettambassadører».
Budskap først, onlinetaktikker senere.
Diskusjon vs proklamasjon
Det virker også som mange politiske kommunikatører har låst seg
fast i det klassiske PR-paradigmet som sier at man må «lytte til
medlemmene, oppmuntre til diskusjon, alltid være tilgjengelig, være
til fordel for alle parter». Noble og viktige tanker for all del – men da
først og fremst nyttig når det er rettet mot mennesker som allerede
stemmer på det enkelte parti. For å nå ut til nye velgere, som i størst
grad er det en valgkamp går ut på, kan det tenkes at man må se på
PR fra en litt annen side. Det samme gjelder når partiet skal få gjennomslag for sine politiske idèer. Om man ønsker at sosiale medier
fortsatt skal fungere som PR-bransjens hjemmebane, og ikke tape
terreng til markedsføring og propaganda, er det nødvendig å låne
teorier fra begge kommunikasjonsformbrødrene. Man må distansere seg fra den «snillismen» PR-studenter blir indoktrinert med av
sine forelesere, men samtidig ta vare på fagets kjerneverdier. Det er
naivt å tro at man kan lykkes på sosiale medier ved å kun invitere
til diskusjoner og å fungere som velgerens bestevenn. Samtidig blir
det for snevert å bruke de nye mediene som en plattform for å proklamere partiets politikk ved å dumpe meldinger ut til den generelle
befolkningen – dette blir lett gjennomskuet av både Ola og Kari. For
å lykkes på sosiale medier under neste valgkamp, og fortsatt være
til fordel for velgerne, må partiene ta i bruk en to-veis symmetrisk,
integrert og – ikke minst – variert strategi. Det vil, definitivt, være
mange usikre velgere som lengter etter å bli overbevist og overtalt.
Kjetil Hamnes er nyutdannet med graden MA Public Relations fra Leeds
Metropolitan University, og har skrevet masteravhandling om hvordan sosiale
medier har påvirket demokratiet og den politiske kommunikasjonen i Norge.
KOMMENTAR16
Politikk, meldinger, problemer
og synspunkter blir ikke
skapt på internett – de blir
fortsatt promotert.
Klare budskap ser ut til å betyr mer enn sosiale mediestrategier når det
kommer til antall følgere og fans.
KOMMUNIKASjON 6/10 SIDE 17
Nye møteplasser
for journalistene
Tiden med kildepleie på Tostrupkjelleren er en tilbakelagt epoke. I tillegg
til dyrking av egne eksklusive saker, er nyhetsbyråer, informasjonsbaser
og sosiale medier blitt viktige møteplasser og kilder for journalistene.
tekSt: liNda øRStavik
MEDIER18
I
dag finnes det informasjonsbaser og nyhetsbyråer på alle
kanter, alle med det samme formålet; å nå ut til journalistene.
Nyhetsredaktør i NTB, Ole Kristian Bjellaanes, forteller
at de har rundt 100 nettsteder som abonnerer på nyhetstjenesten deres, og mellom 60-70 papiraviser.
– Det at så mange abonnerer på oss, er et bevis på at mediene i
dag synes at det er lønnsomt å bruke penger på en slik tjeneste. Det
meste av informasjonen og nyhetene finnes fritt der ute, og det er
klart at alle som vil kan plukke dem opp. Men det er ikke lønnsomt
for avisene å bruke tid på å gjøre dette selv, derfor betaler de oss
for å gjøre arbeidet for dem, sier han.
Alle de store norske mediene i dag bruker NTB sine tjenester,
med unntak av Dagens Næringsliv. Siden de fleste av oss bruker
flere medier daglig, når NTB hver dag ut til 10, 3 millioner brukere,
gjennom nett, papiraviser, mobiltjenester og andre publikasjoner.
Journalistisk bearbeidet
Bjellaanes forteller at de ikke bare samler informasjon på ett sted,
men at de også driver selvstendig journalistikk og er innholdsleverandører til sine kunder.
– Vi er en redaksjon som tilbyr et journalistisk bearbeidet produkt,
og det er dette kundene ønsker. Vi fungerer også som et filter. Nettet har ubegrenset med tilgjengelig informasjon, men vi samler og
bearbeider alt kronologisk etter vesentlighet. Dette er formålstjenlig
og nyttig for kunden, som sparer tid og ressurser ved å la oss gjøre
jobben, sier Bjellaanes.
Han forteller at en del medier tidligere har prøvd å frigjøre seg fra
deres tjenester, fordi de ønsket eksklusivt stoff fremfor fellesstoff
som NTB tilbyr. Under finanskrisen måtte imidlertid de fleste nedbemanne, og da opplevde NTB en økende etterspørsel. Han mener
at det fremdeles er bruk for nyhetsbyråer i Norge.
– Wikileaks er et godt eksempel på at det er journalistisk bearbeiding som gjør informasjon til sak. Vi dekker nyhetsbildet
fra et redaksjonelt og journalistisk synspunkt, til stor forskjell fra
MyNewsdesk som ikke bearbeider informasjonen som legges ut,
sier han.
Posisjonen til nyhetsbyråene i Norge har alltid vært sterk, og
Bjellaanes mener det ligger en stor utfordring i å holde på posisjonen
nå som det kommer stadig flere tilbydere på markedet. Han tror
også at møteplassene mellom journalistene og kildene forandrer
seg kontinuerlig i takt med den teknologiske utviklingen.
– Vi i NTB følger nå andre typer kilder enn før, og vi følger folk
på sosiale medier. Sosiale medier blir viktigere, og mange saker
oppstår på blogger, Facebook og Twitter. Dette gjør også noe med
de journalistiske arbeidsmetodene, fordi teknologien setter journalisten på prøve hele tiden, sier Bjellaanes.
Plattform mellom kilde og journalist
Kristofer Björkman, opphavsmann og grunnlegger av MyNewsdesk, sier at det i dag finnes et hav av kanaler og fora der ute hvor
informasjon deles. Det foregår en deling mellom ulike plattformer,
og journalister tar mye fra andre medier og samme kilder. De nye
møteplassene mellom journalister og kilder er i praksis overalt,
ifølge han. Likevel mener Björkman at det er bruk for en tjeneste
som MyNewsdesk.
– Mer og mer informasjon publiseres på de sosiale nettverkene,
mens tips til redaksjonene minsker i de aller fleste fall. Dette har stilt
høye krav til at journalistene må være der det skjer, og eksponere
seg på de sosiale plattformene, sier Björkman.
For å hjelpe journalistene, og nå frem i jungelen av informasjon,
tilbyr MyNewsdesk en plattform, et slags møte, mellom journalist
og bedrifter som vil nå ut med sin informasjon. Björkman mener at
journalistene har god nytte av dette fordi informasjonen blir samlet
på et sted. Informasjonsdelingen foregår i en enkel form. Bedriftene
laster opp en ubegrenset mengde informasjon, journalistene kan
søke, lese og overvåke sine interesseområder slik at de får akkurat
den informasjonen som de er ute etter. Journalister kan også følge
bedrifter ved å bli medlem i deres nettverk, og får da informasjon
direkte til sitt dashbord. Eksklusive tips forekommer også.
– Vi har ambisjoner om at journalister og bedrifter skal få utviklet
sitt potensial, og at journalistene skal få mulighet til å utvikle sine
evner som granskende journalist. Eksempelvis er bransjemedier
ofte interessert i informasjon og undersøkelser fra andre land, og en
slik internasjonal deling på tvers av landegrensene vil gjøre utbyttet
enda større, sier Björkman.
Store i Sverige
MyNewsdesk har nå åpnet i Norge, Finland og Danmark, og har til
sammen 6000 medlemmer utenfor Sverige. I Sverige er medlemstallet på 8500. Björkman har tro på at de vil vokse mye i årene
som kommer.
– Disse tallene er ikke reelle da vi har titusenvis av journalister
innom sidene våre som ikke er medlemmer. Det koster ingenting
å se, men vi tar betalt av bedriftene for visse ekstratjenester. Alle
journalister har tilgang til tjenestene kostnadsfritt. Vi sparer journalistene for hodebryet med å finne frem til den riktige informasjonen,
fordi vi har samlet den på et sted. De slipper all den irrelevante
informa sjonen fra PR-folk og informasjonsarbeidere, sier Björkman.
Informasjonen som finnes på MyNewsdesk er likevel ikke kvalitetssikret etter presseetiske regler. MyNewsdesk sjekker kun at
opplastningene er innenfor publiseringslovverket. I fremtiden vil de
også rangere stoffet, slik at journalistene skal nå relevant informasjon raskere.
– Stoffet er ment som grunnlag til saker det kan spilles videre på,
og nå som faktaavdelingene rundt omkring i redaksjonene er lagt
ned, blir journalistene mye etterlatt til seg selv. Vi opprettholder
plattformen, så er det opp til journalisten å kvalitetssikre og å være
kritisk, sier Björkman.
Brukbare og nyttige
Nyhetssjef i TV2, Jan Ove Årsæther, forteller at de abonnerer på
NTB sine tjenester. Han har imidlertid liten kjennskap til MyNewsdesk, og bruker ikke denne tjenesten i jobbsammenheng.
Wikileaks er et godt eksempel på
at det er journalistisk bearbeiding
som gjør informasjon til sak
En gang ble Tostrupkjelleren beskrevet som Norges politiske andedam
hvor politikere og pressefolk var i skjønn forening. I dag er situasjonen
ganske annerledes. På dette bildet fra 1971 ser vi nærmest Høyre­
mannen Paul Svarstad i samtale med NRKs Lars­jacob Krogh.
(Foto: Scanpix)
SIDE 19
– Vi mener at NTB foreløpig dekker mye av behovet innenriks. For
utenriksstoffet er det eksempelvis Reuters og AP som er våre vanlige
leverandører. Men vi vurderer fortløpende vårt behov for tjenester
etter hvert som vi endrer oss som mediehus og tilbyr innhold på
stadig flere plattformer og stadig flere nisjer.
Han forteller at journalistene i all hovedsak får tak i nye kilder
gjennom jobben sin. En sak man har på lufta fører til at tipsere
med lignende historier kontakter journalisten, i tillegg til at man
møter kilder når man er ute på reportasjeoppdrag. Han mener
journalistens eget kontaktnett er viktigst.
– Samtidig ser vi nå en fremvekst av sosiale medier som Twitter
og Facebook, og her ligger det mange interessante tips og tilbakemeldinger. De mest aktive journalistene på de sosiale mediene
melder om god respons og informasjonsflyt her, så dette er nok en
mye bedre møteplass mellom kilder og journalister enn det brune
puber som Tostrupkjelleren var før i tiden, sier Årsæther.
Selv om MyNewsdesk ikke blir brukt i TV 2, tror Årsæther at
slike tjenester kan klare å overleve, og samtidig være nyttige for
journalistene.
– NTB er jo ingen møteplass hvor man kan utveksle informasjon,
men et abonnement som gir deg ferdige artikler som du eventuelt
kan bygge videre på. En tjeneste som MyNewsdesk representerer
med en informasjonsbase hvor man kan komme i kontakt med
kilder og finne nye saker. Jeg tror at informasjonsbaser og sosiale
medier er en del av fremtidens møteplasser for journalister, sier han.
Vil bruke sosiale medier mer
Irene Halvorsen, samfunnsredaktør i Dagsavisen, forteller at også
hennes journalisters arbeidsmetoder har forandret seg med teknologien, og at de i stor grad bruker sosiale medier som Facebook og
Twitter i jakten på gode saker og kilder.
– Men målet må være å bruke digitale verktøy og sosiale medier
enda mer, som del av vanlig redaksjonelt arbeid. Dagsavisen er ikke
veldig langt framme i denne utviklingen, medgir hun.
Hun mener at de sosiale mediene har åpnet for noen grupper,
og stengt for andre.
– Generelt tror jeg at unge mennesker slipper mer til enn før. I
takt med at flere og flere korrespondentstillinger blir kuttet grunnet
fallende lønnsomhet i avisene, har sosiale medier også blitt viktig
for kildepleie og tilstedeværelse for utenriksavdelingene, sier hun.
Halvorsen mener likevel at de sosiale mediene ikke har tatt over,
men at de er et godt supplement til de store journalistiske avsløringene med gamle virkemidler som dokumentinnsyn.
Produksjonspress åpner for byråene
Ragnhild Olsen, høyskolelektor og fagansvarlig for undervisningen
i nyhetsjournalistikk ved Handelshøyskolen BI, sier at slike tjenester kan være tidsbesparende for journalister, og dermed attraktive
i en redaksjonell hverdag hvor produksjonspresset er stort, og tid
er mangelvare.
– Samtidig er det et alvorlig faresignal for journalistikken dersom
journalistene gjør seg avhengig av informasjonen på slike sider,
sier hun.
MEDIER20
Olsen mener det er viktig å understreke forskjellen på MyNewsdesk
og NTBs pressebyråtjeneste. I den førstnevnte tjenesten er informasjonen ikke journalistisk bearbeidet, mens nyhetsbyrået NTB tilbyr
et journalistisk bearbeidet redaksjonelt innhold. MyNewsdesk er
så vidt hun kan se informatørenes versjon av virkeligheten; det
er deres historiefortelling om egen organisasjon eller virksomhet.
– Hvis det som formidles av journalister i deres mediekanaler
ikke er noe mer og annet enn det virksomheter og organisasjoner
selv kan legge ut om seg selv på MyNewsdesk, egne hjemmesider,
Facebook, YouTube, Twitter eller bedriftsblogger, gjør journalistikken seg selv overflødig. Hvis dette behandles av journalister
som et nyhetsbeite med fiks ferdige saker som kan publiseres uten
videre bearbeiding, er det virkelig fare på ferde, sier Olsen.
Hvorvidt mediene blir mer avhengig av nyhetsbyråer som NTB,
er Olsen usikker på. På den ene siden er produksjonspresset og
behovet for innhold i redaksjonene stort. Ergo åpnes døren for
mer byråstoff. Dessuten kan NTBs overvåking av nyhetsbildet være
en avlastning for redaksjonene og spare dem for tid og ressurser,
ifølge Olsen. På den andre siden gjør overfloden av mediekanaler
og redaksjonelt innhold det nødvendig for redaksjonene å levere
mer eksklusivt og distinkt innhold for å være relevante og interessante for brukerne. I et slikt perspektiv blir fellesstoffet fra byråer
som NTB mindre attraktivt.
– Dessuten er det naturlig å tenke seg at mediehus innenfor
samme konsern i stadig større grad vil utnytte stoffutvekslingspotensialet mellom mediehusene bedre. Det er også en konkurransefaktor for nyhetsbyråene.
En t jeneste levert av
Still høye krav
Publisering.no er tjenesten for deg som stiller
høye krav til ditt nettsted. En funksjonsrik og
 eksibel plattform for dine webløsninger.
Mer informasjon  nner du på www.publisering.no
eller ved å ta kontakt med enonic direkte på mail:
sales@enonic.com eller på tlf: 22 00 85 50.
Twitter og Facebook er nok mye bedre møteplass mellom kilder og
journalister enn det brune puber som Tostrupkjelleren var før i tiden,
mener nyhetssjef jan Ove Årsæther i TV 2. (Foto: TV 2)
KOMMUNIKASjON 6/10 SIDE 21
– Vi vil ikke lenger bare bli fôret med informasjon på andres premisser. Vi vil interagere, forteller Eirik Norman Hansen, direktør
for forretningsutvikling i kommunikasjonshuset Creuna. – Hele
90 prosent av den norske befolkningen har tilgang på Internett.
Halve Norge er på Facebook og diskuterer og utveksler informasjon.
Sugne på dialog
Det at en bedrift «er på» sosiale nettverk, men ikke tillater sine
ansatte å benytte dem er motstridende sier Hansen.
– Det er en fordel å kunne bruke disse kanalene. Bedriften må
selv lære seg det, og tilpasse seg denne virkeligheten, sier han, og
forteller at NetCom sendte ansatte på Twitter- og Facebook-kurs.
Det bidro til at kundesenteret kan håndtere flere henvendelser på
Internett og færre på telefon.
– Virksomheter og offentlige etater må bare ta inn at en slik dialog er vi nødt til å ha tid til. Folk stoler mer på de som de kjenner, og
sosiale nettverk strekker på definisjonen av hvem man kjenner, sier
han, og legger til at man må forstå og respektere brukernes makt.
– De har tatt kontroll over tid, verktøy, media, informasjon, egne
og andres meninger og erfaringer.
Et nærere forhold mellom bruker og virksomhet er en av de
sterke trendene for medielandskapet fremover, sier også Reinier
Evers, en av verdens fremste trendforskere og gründeren av Trendwatching.com.
– Avstanden mellom selskapene og hvordan de snakker til forbrukeren er fortsatt veldig stor. Forbrukerne blir stadig mer bevisste
og sofistikerte. Samtalen mellom de to burde reflektere det i større
grad, sier han til bladet Kampanje.
Vil være med på leken
En amerikansk undersøkelse fra analyseselskapet Pew Research
Centre viser at kun 17 prosent leser nasjonale aviser, som New
York Times og USA Today. Også her til lands sliter papiravisene
med å holde på leserne, men papiravisens fall betyr ikke at folk er
passive. Det er kanskje et tegn på at de ønsker å være mer delaktige.
Pew-undersøkelsen viste at nærmere 75 prosent av de som leser
nyhetene online gjør det via videresendt e-post eller innlegg på
sosiale nettverk som Facebook og Twitter. Rundt halvparten av
de spurte deler også nyheter med andre på denne måten, og 37
prosent er selv med på å skape nyheter eller kommentere dem via
sosiale nettverk.
Når jeg vil, hvor jeg vil
Pew-undersøkelsen viser også at nærmere en tredel leser nyheter
på mobiltelefonen, og har en spesialtilpasset side som viser siste
nytt fra kilder de selv har definert.
– Vi vil finne informasjonen der det passer oss. Vi leser ikke
nødvendigvis e-post på datamaskinen lenger, men sjekker den på
mobilen. Når jeg vil lese nyhetene til Aftenposten vil jeg ikke nødvendigvis se forsiden med all reklamen, men gå via en nyhetsfeed,
sier Hansen.
Ja, vi elsker iPad
I tillegg er iPad og andre lesebrett nå på topp i folks bevissthet, viser
en Hyper Circle-rapport fra analyseselskapet Gartner fra oktober.
Rapporten viser de ulike fasene som et produkt eller en teknologi
går igjennom i markedet. Selv om iPad ikke er blitt lansert i Norge
enda har rundt 50 000 slike dingser funnet veien til Norge. Flere
skal det nok bli når produktet lanseres her i løpet av november.
Som en godtepose
Sosiale nettverk, blogger og YouTube er som fargerike drops i en uåpnet godtepose. Lekre dingser og ny medieadferd gjør gamle vaner mindre fristende.
Og for yngre generasjoner er dagens medievaner de eneste de kjenner.
tekSt: aNNa k. laNgHammeR foto: SveiN aRoNSeN
Innen 2014 er det ventet at mer enn én million nordmenn eier et
lesebrett, ifølge konsulentselskapet Accenture Norge. Lesebrettene
endrer måten digitalt innhold konsumeres på. De skaper forretningsmuligheter for både tradisjonelle og nye innholdsleverandører,
som må ha et bevisst forhold til samspillet på tvers av de ulike
plattformene. Dette har de norske mediehusene fått med seg.
En ny start
Forlaget Hjemmet Mortensen ble først i Norge med en spesialtilpasset iPad-versjon av Bonytt Bad, som ble lansert 30. oktober.
– E-magasinet bruker multimedieelementer, samtidig som det
har det tradisjonelle magasinets tydelige redigering, sier Anne Kolberg, ansvarlig redaktør og direktør for boligområdet i Hjemmet
Mortensen i en melding.
Aviser som VG, Dagbladet og Nettavisen har foreløpig enklere
PDF-versjoner av sine nettaviser som applikasjon for iPad, og varsler at mer finesse vil komme senere. Før jul er det også ventet at
Aftenposten lanserer en variant av paprimorgenutgaven på iPad,
utvidet med bildeserier, multimedialt innhold og en stripe med
fortløpende nyheter. For journalistene visker den nye multimediahverdagen ut skillet mellom de ulike mediene. På Høyskolen
i Bodø lærer journaliststudentene å utnytte de plattformene som
står til disposisjon og bryte opp og kombinere lyd, bilde, video og
tekst på best mulig måte.
– Vi ser med spenning på det som skjer, og utviklingen går fort.
Blir man vant til å lese nyhetene på iPad går man nok ikke tilbake
til å lese på papir. Men hva som skjer med papiravisene vet vi ikke
ennå, sier Fritz Breivik, fagansvarlig.
Innholdet får liv
Lyd og bilde har stor slagkraft og om tre til fem år tror vi samtlige norske bedrifter bruker det i sin kommunikasjon, sier Vegard
Günther i SmartCom TV, som tilbyr løsninger for videoproduksjon
og nett-TV.
– Du når veldig langt ut samtidig som det kan brukes til å øke
trafikken til hjemmesiden din, sier han.
WWW22
Vi har også mer å lære av den
gigantiske spillindustrien. De
er flinke til å holde på folk og
gi belønning. Det å bruke spilltankegangen på andre områder
tror jeg kan bli fantastisk.
Utad gir det bokstavelig talt et tydelig bilde av virksomheten, forutsatt at man bruker det på riktig måte. Men du må bygge de riktige
kanalene, treffe målgruppen og ha kontroll på innholdet
– Det er ikke alltid du vil ha full dekning i alle kanaler, både av
hensyn til kostnader og for at innholdet ikke skal misbrukes, sier
han, og legger til at i internkommunikasjonen gjenskaper levende
innhold følelsen av å bli tatt på alvor.
– Det å få en kvartalsvis internavis kan ikke måle seg med det å
se og høre sjefen si budskapet sitt på storskjerm under et allmøte,
sier Günther, og legger til:
– Alle er med, enten de er på hovedkontoret eller distriktskontoret.
Og de som ikke var der kan se det senere på intranettet. I tillegg
kan konferanser og kurs gjenbrukes flere ganger.
Er spill det neste?
– Den eksplosjonen som har skjedd bare når det gjelder hvordan
folk bruker sine mobiler, er i seg selv veldig interessant, sier Eirik
Solheim, redaktør i NRK Beta, NRKs sandkasse for nye medier og
teknologi, på vei hjem fra Monaco Mediaforum. Forumet samlet
spesielt inviterte medieledere fra hele verden andre uken i november.
Der ble det flittig notert på iPads, forteller Solheim, mens representanter fra Harvard, The Telegraph, Condé Nast, News Corp og
Techcrunch - for å nevne en håndfull - ga sine perspektiver på et
medielandskap i endring. Valgmulighetene og kombinasjonen av de
ulike dingsene endrer hvordan vi konsumerer informasjon. En «Ja,
takk begge deler»-holdning regjerer hos forbrukerne, sier Solheim.
– Jeg tror ikke det blir det ene fremfor det andre, men at folk
bruker mer samtidig. Sosiale nettverk som Facebook og Twitter
er store innholdsdrivere og det blir mer to-veiskommunikasjon.
– Vi har også mer å lære av den gigantiske spillindustrien. De er
flinke til å holde på folk og gi belønning. Det å bruke spilltankegangen på andre områder tror jeg kan bli fantastisk.
Eirik Solheim i NRK Beta mener
forbrukerne har utviklet en «ja takk
begge deler»­holdning når det gjelder
konsum av medier og informasjon.
KOMMUNIKASjON 6/10 SIDE 23
O
ver 400 medlemmer i kommunikasjonsforeningen
fikk under høstens store seminar, Grenseløst 2010,
høre hans tanker om fremtidens digitale arbeidsliv.
Hvordan vil utviklingen innen digital kommunikasjon
prege arbeidslivet de nærmeste fem - ti år? Hvilken
teknologi blir definerende og hva blir bare hype?
Digital identitet
– Å gi de unge arbeidstakere nye og nyttige digitale arbeidsverktøy
blir vesentlige for fremtidig rekruttering av ansatte og ikke minst
for å oppnå gode resultater, hevder Online Løsningsspesialisten i
Microsoft. Morten Emil Berg ved BI har tidligere uttalt at de digitalt
innfødte som nå er på full fart inn i arbeidslivet, kan omtales som
krevende, kresne og fulle av forventninger, og har «What`s in it for
me» som utgangspunkt. 80-tallsbarna, Millennials eller generasjon
MEG, som de også kalles, vil nok bli skuffet om arbeidsgiveren
er en teknologisk etternøler. Gapet mellom deres forventninger
til arbeidsverktøy og hva bedriften faktisk kan tilby kan bli stort.
Da passer det bra at fokuset på brukerdefinerte IT-tjenester stadig
blir større.
Sentralisert og brukervennlig
– Cloud computing eller webbasert prossessering, hvor alle systemer,
programvare og driftsstøtte blir gitt gjennom internett, vil i løpet
av kort tid hjelpe mange bedrifter til bedre tilgjengelige samhandlings- og kommunikasjonsløsninger, spår Evensen. Han hevder
nettsky-teknologien tilbyr løsninger store deler av arbeidslivet vil
foretrekke fremover, og at man dermed vil se en industrialisering av
IT. I slike sky-løsninger hentes data fra sentrale servere og softwaren
hentes fra nett-tjenester tilgjengelig for bedriften. Det betyr at man
ikke lengre trenger lokale servere og lagring på lokale harddisker.
Som kunde eier man altså ikke den fysiske infrastrukturen, men
unngår investeringer ved å leie bruken av en leverandør. Bedriftene
som benytter sky-tjenester skal kunne oppleve flere stordriftsfordeler og samtidig få IT-tjenester som er skreddersydde for dem.
Det dreier seg altså om at bedriften som bruker i større grad enn
tidligere, selv definerer sin IT-løsning. Store leverandører av skytjenester er Salesforce, Amazon og Google. Noen av de større ITbedriftene som er aktivt involvert i cloud computing er blant annet
Fujitsu, HP, Dell og Microsoft (Wikipedia).
Digitale og dynamiske kontor
Sentralisering av datatjenester skal i følge Evensen altså være mer
kostnadseffektivt, fordi man kun betaler for akkurat de ressurssene
som brukes. Man slipper unødvendige utgifter til for eksempel
overflødige servere, lisenser og programvare, etableringsgebyr og
spesialisert driftskompetanse. Til tross for at kontrollen over bedriftens tekniske løsninger gis til en tredjepart, kan den bli sikrere.
WWW24
Det digitale
arbeidslivet
– Vi kan ikke forestille oss livet uten Smartphone, sosiale medier eller
digital speilrefleks. Dette bør bedriftene ta på alvor skal de bli attraktive
arbeids givere, mener Ove Evensen i Microsoft.
tekSt: cHRiStel viNdeNeS foto: maRiuS Rua
– Når man er ansvarlig for leveranse av så omfattende IT-tjenester
til mange bedrifter er fokuset på trygghet og sikkerhet på topp,
lover Evensen. Han tror at kravene til det fremtidige arbeidslivets
digitale verktøy kommer til å være større, og at bedriftene vil kreve
vanntette og gjennomtestede produkter. Forandringen som kanskje
vil oppleves størst for den enkelte arbeidstaker, er nok imidlertid at
man i stadig større grad kan jobbe uavhengig av enhet og lokasjon.
Siden det vil være mulig for brukere å få tilgang til tjenestene ved
hjelp av nettleser, kan man koble seg på hvor som helst, med pc
eller mobil. Digital teknologi vil altså gjøre fremtidens arbeidsliv
mer fleksibelt.
Deling og samhandling
Og det kan synes å passe den nye generasjonen arbeidstakere godt.
I tillegg til kommunikasjonsteknologi vil de også kreve åpnere
og mer dynamisk kommunikasjonskultur.
– Måtene å drive samhandling på vil endre seg enormt, hevder
Evensen. I tillegg til lokasjonsfleksibilitet vil vi oppleve større fokus
på deling av kunnskap, fortsetter han. – En del av dette utviklingsbildet er også at vi stadig vil finne nye måter å bruke og håndtere
teknologi på. Syn, hørsel, berøring, bevegelse, styrke, vekt, gestikulering og prat kommer alle til å styre våre verktøy fremover, sier han.
Mens slike avanserte teknikker så langt for eksempel har vært brukt
i oljeindustriens utforskningsvirksomhet, skal de altså overføres
til fremtidens arbeidsmarked og tas i bruk i nye sammenhenger.
Fagansvarlig for rekruttering i DnB NOR, Glenn Menki, sier at
de unge karrierejegerne «... er gode på samhandling, samarbeid og
til å dele» og at han merker at «de unge trenger frihet og fleksibilitet»
(Dagens næringsliv 5.11.2010) Det bør arbeidslivet merke seg og
legge til rette for. Digitale verktøy som støtter den nye delekulturen
blir et vesentlig suksesskriterie.
80-tallsbarna, Millennials eller generasjon MEG, som de også kalles,
vil nok bli skuffet om arbeidsgiveren er en teknologisk etternøler.
Ove Evensen i Microsoft spår en fremtid preget av en mer åpen
kommunikasjonskultur.
KOMMUNIKASjON 6/10 SIDE 25
A
vis og TV er to av de tradisjonelle bautaene i medieuniverset, og som oftest stødige kanaler for markedsføring. Likevel er det ikke alltid lett å finne fram til
sin målgruppe i en kaotisk medieverden.
Bård Bjerkaker er kommunikasjonsdirektør i Enova
og har god kunnskap om mediekampanjer. Enova bruker media
til å markedsføre programmer og ordninger der man kan søke
om midler for å gjennomføre miljøvennlige energitiltak. I tillegg
gjennomfører de også mer profilrettede kampanjer hvor målet er å
fortelle om Enova og arbeidet de utfører.
– Vi benytter i hovedsak nasjonale og regionale aviser og fagblader i våre kampanjer. Til en viss grad benytter vi også TV- og
radioreklame og sosiale medier, forteller Bjerkaker.
Men spørsmålet er altså: Hvor i media befinner egentlig de forskjellige målgruppene seg?
Aviser for de eldre
Papiravisen er et medium for de godt voksne, og blir ikke fulgt like
nøye av den yngre generasjonen. Tall fra SSB viser at 82 prosent
av den norske befolkningen over 45 år leser aviser daglig, mens tilsvarende tall for de under 25 år bare er på 42 prosent. For gruppen
mellom 25 og 45 år viser statistikken en leserandel som ligger nokså
midt imellom dette, på 63 prosent.
Hvis man går videre og ser hver enkelt avis for seg, kommer de
ovennevnte aldersforskjellene tydeligst fram for Aftenposten. Avisen
har mer enn dobbelt så høy andel lesere blant de over 60 år som de
under 30 år. De store lokalavisene viser også lignende tendenser.
Tabloidavisene VG og Dagbladet derimot, har ikke like tydelige
tall. For disse to er fordelingen utover de forskjellige aldersgruppene
nokså jevn. VG har en litt større andel lesere blant den eldre garde,
mens Dagbladet faktisk har sin marginalt største andel lesere blant
de mellom 15 og 30 år.
VG for lavt utdannede
Avisen er også et medium for de velutdannede, og til en viss grad for
de med høy inntekt. 84 prosent av befolkningen med lang høyere
utdanning leser aviser daglig, bare 64 prosent av de uten høyere
utdanning gjør det samme. Inntekt spiller også inn, og jo høyere
inntekt en person har, dess større sannsynlighet er det for at personen er en avisleser.
Igjen er det Aftenposten som best reflekterer den generelle statistikken. Avisen har over tre ganger så mange lesere blant de med
lang høyere utdanning som de uten, og dobbelt så mange lesere
blant de med høy personlig inntekt som de med lav.
Tabloidavisene reflekterer bedre de generelle trendene for utdanning og inntekt enn de gjør for alder, men ett stort unntak er
imidlertid sammenhengen mellom utdanning og lesing av VG. Som
eneste avis går statistikken deres stikk imot de overordnede tallene,
og viser at det er de uten høyere utdanning som leser denne avisen mest. 20 prosent av befolkningen med lang høyere utdanning
oppgir at de leser VG, og 26 prosent av befolkningen uten høyere
utdanning oppgir det samme.
De store lokalavisene på sin side, skiller seg til en viss grad ut
med det faktum at inntekt ikke virker å ha noe å si for leserandelen.
Mangt om medier
Mange tenker fortsatt tradisjonelt når det kommer til medielansering.
Treffer du med dine redaksjonelle fremstøt?
tekSt: HallvaRd baRbogeN foto: ilja HeNdel / ScaNpix
MEDIER26
Aftenposten ingen riksavis?
Området hvor lokalavisene virkelig slår seg frem er, naturlig nok,
sine egne lokalmiljøer. I de fleste fylker er det de store lokalavisene
som har overlegent størst lesertall.
Eksempelvis har Fædrelandsvennen en oppslutning på hele 62
prosent i Vest-Agder, mens den nærmeste konkurrenten VG har en
betydelig mindre oppslutning, bare 25 prosent. De samme tendensene
finnes i de fleste fylker med fremtredende regionale aviser.
Når man ser på riksavisenes nedslagsfelt, ser man at VG har en
nokså jevn oppslutning i alle landsdeler, mens både Dagbladet,
Aftenposten og Dagens Næringsliv har størst oppslutning i Oslo
og omegn.
Spesielt gjelder dette siste for Aftenposten, som ikke bare med
sin aftenutgave, men også med sin morgenutgave på mange måter
fremstår som Oslo og Akershus’ regionale avis. Morgenavisen til
Aftenposten har nemlig en oppslutning på nesten 50 prosent i disse
to fylkene, litt under 20 prosent i resten av østlandsområdet, og
bare omtrent 5 prosent i de resterende delene av Norge.
VG mest lest på nett
Den klart mest besøkte nettavisen i landet er VG, med en oppslutning
på 38 prosent. Et stykke bak følger Dagbladet med 24 prosent,
Aftenposten med 15 prosent, NRK med 13 prosent, Nettavisen
med 10 prosent og TV 2 med 8 prosent.
VG er også på nett et unntak fra den generelle trenden som sier
at de med høyest utdanning leser aviser oftest. VGs største oppslutting er blant de med kort høyere utdanning, etterfulgt av de med
kun videregående utdanning.
De andre store nettavisene har alle, som sine papirutgaver, størst
oppslutning blant de med lang høyere utdanning; og deretter gradvis
lavere oppslutning med lavere utdanning blant leserne.
Menn er mer på nett
Menn benytter seg markant mer av nettaviser enn kvinner. Gjennomsnittlig har de fire største nettavisene omtrent halvannen gang så stor
oppslutning blant menn som blant kvinner. Tallene for Dagbladet
er talende for den generelle trenden: 30 prosent leserandel blant
menn, 19 prosent leserandel blant kvinner.
Når det kommer til alder ligger VGs største nedslagsfelt blant de
mellom 20 og 35 år, her har de en oppslutning på hele 56 prosent.
Dagbladet gjør det også bra i denne aldersgruppen med en oppslutning på 40 prosent. Aftenposten på sin side blir mest lest av de som
er noe eldre; oppslutningen er her høyest for de mellom 25 og 45
år, og er på 21 prosent.
Lavstatus og høystatus TV-kanaler
Når det kommer til TV-titting er de fleste befolkningstendensene
nokså forskjellige fra de som gjelder avislesing. Personer med lav
utdanning og lav inntekt ser for eksempel generelt mer på TV enn
andre, stikk motsatt av hvordan trendene er for aviskonsumenter.
Variasjonen mellom de forskjellige TV-kanalene er imidlertid så
stor at det er viktig å se bak de generelle tallene.
Kanalen som aller mest utmerker seg som en lavstatuskanal er
Viasat4. Her viser tallene at dobbelt så mange uten høyere utdanning
som med lang høyere utdanning ser på kanalen, og at en litt større
andel av de med lav personlig inntekt enn de med høyere inntekt
ser på kanalen. TV3 og TVNorge har lignende tall som Viasat4,
men ikke like slående.
For NRK viser imidlertid tallene det motsatte av den generelle
trenden, kanalen har nemlig høyest seerandel blant de med lang
utdanning og høy inntekt. TV 2-kanalene på sin side har flest seere
blant de med middels inntekt og de uten høyere utdanning.
Personer med lav utdanning og
inntekt ser for eksempel generelt
mer på TV enn andre, stikk
motsatt av hvordan trendene
er for aviskonsumenter.
KOMMUNIKASjON 6/10 SIDE 27
E ldstesamfunn er en beskrivelse for samfunn vi gjerne ikke lenger for-binder med vår tid: det er samfunn
og grupper hvor de eldste menn eller kvinner har det avgjørende ordet. Vi finner dem
i stammekulturer og enkelte religiøse kretser. Et slikt prinsipp kan fungere i samfunn
som utvikler seg sakte, og hvor kunnskap
og klokskap korresponderer med alder. Det
fungerer følgelig ikke noe særlig, verken i
vårt samfunn eller vår bransje. Men Eldstesamfunnet er nærmere oss enn vi tror.
Noen yrker utmerker seg tydelig; legene,
politiet og journalistene. Her har fortsatt
de gamle makten. Ny kunnskap viker for
gamle gnurebukker. Man velger ikke de
mest egnede lederne, men de eldste. Den
gode kirurgen blir sykehusdirektør, kriminaletterforskeren politisjef og den gode
journalisten blir redaktør. Resultatene er
ofte ikke imponerende. Det er ikke bare
arbeidsmiljøundersøkelsene som slår dårlig
ut. Daglig ser vi hvordan dette slår ut i kommunikasjonen: Arbeidsplassene med slike
hierarkiske strukturer er jevnt over oftere
i forsvar enn med utspill. Kommunikasjonsansvarlige får ofte i oppgave å forsvare
«gamledager» fremfor å demonstrere bruker- eller kundefokus.
På den andre siden har vi de sammensatte arbeidsmiljøene som er satt sammen
av en rekke fagdisipliner, hvor man kontinuerlig speiles for andres kompetanse, og
samarbeid og gjensidig faglig respekt er en
forutsetning for å lykkes.
Eldstesamfunnet er konserverende og
ubrukelig i vår tid. Likevel er det vanskelig
å endre. Det vil frata de eldste både makt og
privilegier – og ikke minst kreve holdningsendringer for den enkelte.
Nye medarbeidere skumle
for informasjonsjefen
I vår bransje har vi hatt de samme særtrekkene. På veien fra informasjon til kommunikasjon har det vært tøffe tider for gamle
informasjonssjefer med masse erfaring, men
liten utdannelse. Unge nye folk kom proppfulle av teori og modeller og snakket om
kommunikasjon. Mottakerne av informasjonen skulle i sentrum; ikke avsenderen.
Her er mye skjedd på noen få tiår.
Sløsing med traineer og
studenter i praksis
Bruken av traineer eller studenter i praksis
er interessant: de beste av de beste studentene kommer med ny kunnskap inn i selskaper, og gleder seg til å få bruk for den.
Det første som skjer er at de avlæres sin nye
viten, og blir fortalt «slik har vi alltid gjort
det her». Ny kunnskap og entusiasme sløses
bort uten ved at fremtidens representanter settes til meningsløse saker, og mister
motivasjonen.
Unge mennesker har aldri erfaringen de
eldre kollegene har, og mange naive forslag
kan sikkert med hell unngås gjennom erfaringen. Mang en arbeidsleder har også blitt
forbløffet over selvtilliten til 23-åringen med
en «curlingoppvekst» som lurer på hva mer
arbeidsgiveren kan by på av goder.
Men gamle gnurebukker kan også stanse
nødvendig pågangsmot fordi det vil kreve
endring og mer energi enn bedagelige arbeidsmønstre har gitt.
Organisasjoner dør ut
Et annet forhold som man kan notere seg
er at en god del organisasjoner og nettverk
dør ut. Årsaken ligger i at en gitt gruppe
mennesker på omtrent samme alder har
dratt i gang initiativet, og uten å tenke over
det har vært ekskluderende for andre. Følgelig blir det ingen nyrekruttering. Mange av
de radikale motstandsgruppene i Norge har
opplevd dette. Naturvernbevegelsen og de
politiske partiene har nettopp tatt grep ved å
ha øvre aldersgrense på ungdomsorganisasjonen, for å tvinge gjennom fornyelse.
Kunne arbeidslivet og kommunikasjonsbransjen lært noe av dette? Det handler på
ingen måte om å tvinge ut de «eldste», men
snarere å sørge for et optimalt samarbeid
mellom generasjonene, så det ikke blir generasjonskamp, som til slutt kan føre til at
de eldste blir kastet ut.
Det er ikke bare integrering av fremmede kulturer som er utfordrende. Vi ser
at det fortsatt er en stund før mange kvinner
er mer enn et alibi i styrerommet. Og er
egentlig menn fullt ut velkomne i de typiske
kvinneyrkene? Er det for å jevne ut kjønnsforskjellene at vi har fått yrkestitlene helsesøster og jordmor uansett hvilket kjønn som
betjener dem? Inkludering på tvers av aldre
er en sentral utfordring for arbeids livet. Det
er ikke de nye generasjonene det er synd på.
De vil klare seg. Men de vil neppe ta vare
på det andre har startet, dersom de ikke får
eierskap tidlig nok.
En gjensidig nysgjerrighet og respekt er
nyttig: Energi og ny viten på den ene siden;
erfaring, prøvd ekspertise, sindighet og tålmodighet i den andre enden. Samlet sett
er det vel det de fleste organisasjoner og
arbeidsgivere drømmer om?
Eldstesamfunnet – skumle saker
Det er ikke bare religiøse sekter som har «eldste». De fleste profesjonsyrkene har det til fulle den dag i dag.
I tillegg til å være kanalen for de med lite utdanning og inntekt
presenterer Viasat 4 seg også som kanalen for menn. Dobbelt så
mange menn som kvinner ser på kanalen. Også TV 2 Zebra er
en kanal for herrene, med en tredjedel større andel mannlige enn
kvinnelige seere. Kanaler for kvinner derimot er det ikke like lett
å finne. Den eneste som utmerker seg her er kvinnekanalen FEM.
NRK fortsatt for de eldre
Alder spiller også til en viss grad inn når det kommer til hvor mye
tid som tilbringes foran TV-skjermen. Generelle tall for hele landet
viser at det er de mellom 25 og 45 år som ser minst på TV.
Andelen er imidlertid ikke spesielt mye høyere for denne gruppen
enn for de andre aldersgruppene. I tillegg er variasjonen, på samme
måte som for utdanning og inntektsnivå, stor fra kanal til kanal
også når det kommer til alder.
De eldste foretrekker klart NRK; kanalen har en oppslutning
på hele 70 prosent blant de over 60 år, og bare 33 prosent blant de
under 30 år. TV 2-kanalene på sin side har en nokså jevn aldersfordeling blant sine seere.
Kanalene TV3, TVNorge og Viasat 4 er de som utmerker seg
som kanaler for de unge. TV3 og Viasat 4 har over dobbelt så stor
MEDIER28 SLIK JEG SER DET 29
oppslutning blant de under 30 år som de over 60 år. TVNorge på
sin side viser litt mer moderate tall, men likevel samme tendenser.
Budskap forsvinner i media
Å bruke riktig kanal for å treffe sin målgruppe er essensielt, og med
en oversikt som dette bør det bli mer oversiktlig. Men det å treffe
målgruppen er likevel bare én del av utfordringen.
En ny studie utført av det amerikanske PR-byåret BursonMarsteller stresser i tillegg viktigheten av å kommunisere tydelig
i media. De har kommet fram til at gjennomsnittlig 48 prosent av
budskapet til en bedrift forsvinner når noe bedriften har forsøkt å
formidle blir plukket opp av media.
Når det kommer til kommunikasjonsstrategier er Bård Bjerkaker
fra Enova klar i sin tale. – En sentral kommunikasjonsstrategi for
oss er å bruke forbilder og gode historier. Dette betyr at vi setter
fokus på historier som viser eksempler på gode resultater som er
oppnådd i samspill med markedsaktører, sier han.
Bjerkaker fremholder imidlertid at det er vanskelig å måle eksakte
effekter av markedskommunikasjon. – Men vi kan likevel ofte se
godt samsvar mellom våre kampanjer, økt trafikk på nettet og økt
antall søknader til våre programmer og tilbud, sier han.
Ny kunnskap og entusiasme sløses bort
ved at fremtidens representanter settes til
meningsløse saker og mister motivasjonen.
RuNe møRck WeRgelaNd Arbeidet
med kommunikasjon og
organisasjon i mer enn
20 år. Tidligere Norden­
sjef i Burson­Marsteller,
er i dag selvstendig
rådgiver i Norge og utlan­
det gjennom FinoLapis.
rmw@finolapis.com
KOMMUNIKASjON 6/10 SIDE 29
Sol daleR StafSNeS er kommunikasjons­
rådgiver i Statens pensjonskasse og tidligere
styremedlem i Kommunikasjonsforeningens
lokallag i Oslo og Akershus. vetle daleR er
kommunikasjonsansvarlig i Farmasiforbundet
med bakgrunn fra bl.a. Programbladet, NRK
og Ny tid.
Tekstforfatter Elisabeth Løvseth, Visma IT & Communications AS. Communication Consultant Lise Paulsrud Mjørlund,Cermaq ASA. Adm.leder Maria Danielsen,
Company Stories. Charlotte Gundhus, Hammer & Hanborg Norge. Tekstforfatter Torbjørn Årsland, Typete type. Seniorkonsulent, Christine Blom Capgemini
Norge AS. Kommunikasjonsrådgiver Anders Finslo, Plan Norge. Kommunikasjonsrådgiver Camilla Moe Røisland, Acona Wellpro AS. Johnny Jakobsen, Statens
legemiddelverk. Nettredaktør Marianne Mork-Olsvik, Bioforsk. Lise Grønning Mikalsen, Direktoratet for naturforvaltning. Info.ansvarlig Norunn Thorne, ASKO
sentrallager AS. Kommunikasjonsansvarlig Hanna Maria Jones, LOS­programmet i Forsvaret. Seniorrådgiver Axel Revheim, Nucleus AS. Kommunikasjonskonsulent
Sindre Fjærtoft, Garanti instituttet for eksportkreditt. Spesialrådgiver Sissel Øvervold, Kreftforeningen. Info. Konsulent Margrethe Aulie, Diabetesforbundet.
Kommunikasjonssjef Kyrre Lohne, Kongsberg Defence Systems. Markeds­ og info.konsulent Connie Meling, ONS. Coach Aida Dinéh, Walk In Harmony. Frøydis
Johannessen, Actis ­ Rusfeltets Samarbeidsorgan. PR­ansvarlig Cathrine Kanck-Vårdal, Walt disney studios motion pictures. Prosjektleder Linn Christin Osnes,
Fuglefjellet as. Eli Kristine Korsmo, Utdanningsforbundet. Konsulent Trine Bretteville, Accenture AS. Ingrid Kilde-Narmo, Finansnæringens Fellesorganisasjon
FNO. Info.konsulent Line Midtgaard. Webredaktør Ingrid Marie Eikland, Siljan kommune. Craig Murray, Opoint AS. Trude J. Arntsen, Reklamehuset Stjørdal AS.
Martin Wettergren, Mediapilot AS. Info.sjef Sigbjørn Larsen, Nets Norway as. Info. Leder Henrik A. Berg, Kunstmuseene i Bergen. Christin Fosse, Fosse Forlag.
Prosjektleder Anngun Dybsland, Nordiske Mediedager. Seniorkonsulent Jon Risdal, Barne­ likestilling og inkl. dep. Communications Manager Dan Andre Brunstad,
Ericsson AS. Formidlingsleder Oddmund Rønning, Norsk inst. for naturforskning – NINA. Formidlingsleder Kristina Jones, Norsk inst. for naturforskning – NINA.
Spesialkonsulent Ruth Ida Andreassen, Kreftforeningen. Gry Gaard. Info.rådgiver Birthe Johanne F. Finstad, Sogn og Fjordane Fylkeskommune. PR­ koordintor
Andreea Tecusan, Forum for Kultur og Næringsliv. Rådgiver Unn Bjørge, ABM­utvikling. Tekstforfatter Øystein Bjørheim, Kontekst Info. Rådgiver Hallvard Lavoll,
Høgskolen i Oslo. Daglig leder Øyvind Bedringås, Real reklame. Omdømmebygger Antonia Guigova, Norwegian Centre of Expertise – Maritime. Rådgiver Erlend
Fuglum, First House AS. Rådgiver Alf Tore Meling. Kommunikasjonssjef Åsmund Mæhle, Bouvet ASA. Elisabeth Lannem Nærby, FINN. Webredaktør Eva Almhjell,
Vestfold fylkeskommune. journalist Bente Lill Henriksen, Kontekst. Adm.direktør Sverre Aamodt, Samfunnsforlaget AS. Kommunikasjonsdirektør Gunilla Resare,
Capgemini Norge AS. Kommunikasjonsrådgiver May Brit Helliesen, Aibel AS. Celina Hagen. Ståle Tvete Vollan, Statped Vest. Brand manager Gabriela Stojicevic,
Höegh Autoliners. Kreativ leder Terje Lindberg, Company Stories. Ann-Cathrin Kristiansen. Kommunikasjonsrådgiver Karianne Gamkinn, Norsk Luftambulanse.
Tekstforfatter Kristin Gjærevoll, Bennett AS. Kommunikasjonsrådgiver Hege Løvdal Gulseth, Skatt sør. Kommunikasjonsrådgiver Silje Vestvik, Festspillene
i Bergen. Konsulent Susanne Breum, Accenture AS. Daglig leder Thomas Thon, Norgesdesign AS. Marit Collin, Kantega AS. Avdelingsleder Wenche Berget,
Markedssjef Ellen Brække, Rica Park Hotel Sandefjord. Webredaktør Bård Svendsen, Trøndelag Reiseliv as. Info.koordinator Alf Harald Aronsen, Høgskolen Stord/
Haugesund. Info. Konsulent Ole Bruseth, LNU. Konsulent Ellen Liverød Stensheim, ELC AS. Daglig leder Terese Jemtegård Moen, Fjordhagen AS. Heidi Margrete
Toftner, Høgskolen i Akershus. Info. Rådgiver Fredrik Norland, Østfold fylkeskommune. Kommunikasjonsrådgiver Ingvild Ween, Lyse Energi AS. Cathrine Lorvik,
Kreab Gavin Anderson. Kommunikasjonsrådgiver Moa Tyborn, Aibel AS. Kristine Meek,Telenor ASA. Nettredaktør Fride Strøm Hansen, Salgskonsulent, Maryan
Syversen. Info.konsulent Åsta Ytre. Kommunikasjonsrådgiver, Tone Kristiansen. Seniorrådgiver Tor Bjarne Olsson, Proactima Stavanger. Info.konsulent Camilla
Krogli Hansen. Kommunikasjonsrådgiver Anne-Line Aaslund, Metafor Kommunikasjon. Daglig leder Jørgen Johansen, Link Larvik AS. Céline Thommesen. Elisabeth
Rath. Magne Torsetnes. Ida Aas. Nina Borgersen. Kjersti Storrøsten. Thomas Sharah.
Studenter: Nina I. Hansen, Linnea Berg, Henriette Mikkelsen, Maria Karine Tandberg Bøe, Bente Kristensen, Ellen Holten, Cecilie Rolseth, janne Tellefsen,
Silje Hvideberg Tobiassen, Christine Hoel, Simen Schulerud Tønnesson, Kaja Hellem Aanstad, Sandra Desiree Wang, Kathrine Lønvik, Kristine jeanette Vestad,
Line Holm, Haakon Roe, Monica Sørensen, Hanne Strypet, Kristian Kyrkjebø Fredheim, Petter Aspdal Hansen og Benedicte Merete Andersen.
nye medlemmer
nytt fjes i foreningen
Hva mener du er pR- og kommunikasjonsbransjens største utfordringer
i årene som kommer, og hvorfor?
– Man kan kanskje si bransjen har fått noe hard medfart i mediene den
siste tiden. Tror derfor det er viktig med en åpen kommunikasjon og
dialog, samtidig som man opprettholder et høyt og variert kompetanse­
nivå i bransjen. I tillegg må man kanskje innse at man må åpne for en
integrert kommunikasjonsprosess, uten at det går på bekostning av tillit
og budskap. Bruk av sosiale nettverk er viktig, men tror også man skal
holde tungen rett i munnen, slik at det brukes på riktig måte.
Nevn en bedrift, offentlig etat eller person du mener er spesielt dyktig
på kommunikasjon og hvorfor du mener det?
– Under sommerens lansering av Karate Kid, opplevde jeg den norske
regissøren Harald Zwart som både tilgjengelig og åpen overfor norsk
presse. Ellers verdsetter jeg de som klarer å kommunisere på en tillits ­
full og åpen måte, synes alltid Siv Meisingseth har vært flink.
Hva er dine viktigste bokmerker på nettet?
– I tillegg til landets største aviser, min gamle lokalavis Tidens Krav,
går det en del i bransjestoff, som imdb.com, comingsoon.net, nfi.no,
montages.no. Etter å ha blitt medlem av Kommunikasjonsforeningen
leser jeg nå også prprat.no og forsøker å holde meg oppdatert på
aktuelle temaer i bransjen.
Hvilken plattform innenfor sosiale medier foretrekker du, og hvorfor?
– Må vel ærlig innrømme at i en hektisk hverdag har jeg ikke mulighet
til å bruke mye tid på sosiale nettverk, det går stort sett i Facebook. Har
en del å lære på området og det er nok flere steder jeg burde opprette
en profil, som bl.a Linkedin.com.
S ønnen min heter Max. Max betyr «den største», og jeg synes det er et strålende navn, selv om guttungen strengt tatt er ganske liten av vekst. Det er litt moro at han stadig ser og
hører navnet sitt brukt i forskjellige sammenhenger, som når jeg
setter bilstereoen på max eller kjøper cola til gutten med navnet
hans på.
Nylig oppdaget han navnet sitt i store bokstaver på tv, vi har
nemlig fått tilgang til den nye TVNorge-kanalen – den som er
for menn.
Ærlig talt - det vi savnet mest på tv akkurat nå, var vel ikke mer
«maskulin underholdning»? MAX er nemlig «sannsynligvis Norges
tøffeste TV-kanal», ifølge TVNorge-sjef Harald Strømme. «MAX
blir den smarte, morsomme broren i vår TV-familie», forteller han.
I motsetning til Strømmes ikke-smarte, umorsomme «kvinnekanal»
FEM, da, eller? «Design, reality, fiksjon, skjønnhet og alternativ livsstil» er vel verken smart eller morsomt? Ufrivillig morsomt blir det
derimot når kanalsjef Nina Lorgen Flemmen i FEM skal promovere
kanalen sin. «Kanalen blir som å sitte på en café hvor man snakker
om sladder, sjokolade, smykker, kjoler, livet, har dype samtaler om
barna, SFO, mat, interiør, kaffe latte, prolaps, filmer, naboen, slanking,
Toscana, shopping, Brad Pitt og mensen», sier hun. Ikke noe for
tøffe typer her, altså. Sladder er jo noe kvinner helst bør ha dreisen
på, og livet og barna snakker jo ikke menn om, så klart.
Denne mediale kjønnsdelingen har vi hatt lenge på ukebladfronten, men også her har det spisset seg litt de siste årene. Siste
skudd på stammen av «manneblader» er bladet Alfa, med kvikkasen
Magnus Rønningen i redaktørstolen. I den første utgaven, lokkes
det blant annet med sex i bil, halvporno med Triana Iglesias, intervju
med sjarmøren Espen Lie og en sak om norske soldater i Kongo.
Ikke noe for myke jenter her, altså. Og ikke noe for meg heller.
Mulig jeg er sær, men dette treffer ikke meg. Og kona hilser og sier
hun ikke kjenner seg igjen i klisje-beskrivelsen av kvinnekanalen,
hun heller.
Det jobbes mye med likestilling i Norge, spesielt i arbeidslivet. Det
oppfordres til at flere menn skal velge «kvinneyrker» og omvendt.
Men hvor lett er det, når vi blir proppet fulle av stereotypier om
kjønn helt fra vi er småtasser? Da er det vel ikke så rart at det går
treigt med likestillingen? Jenter – og kvinner – skal være passive
og ta seg av de myke omsorgsoppgavene, gutter – og menn – skal
være aktive, tøffe, og ta seg av de offensive, synlige og utadrettede
oppgavene. Hvis vi ønsker å forandre på dette, er vi vel ikke akkurat
på rett vei når mediene er så fulle av disse forslitte stereotypiene.
Ja, jeg forstår at man tenker målgruppe, som selvfølgelig er et av
de mest sentrale begrepene i all profesjonell kommunikasjon og
markedsføring. Jeg forstår at man kjører målgruppeanalyser og går
nærmest vitenskapelig til verks for å treffe best mulig. Men hvorfor
skal noen påstå at de vet hva jeg liker? Jeg finner meg ikke i å bli
satt i disse båsene, og jeg vil i hvert fall ikke at min sønns navn skal
assosieres med Harald Strømmes gammeldagse machoidealer. Dem
kunne han med fordel ha holdt for seg selv.
MAX gammeldags Navn: Cathrine Kanck­Vårdal | alder: 33 år | firma: Walt Disney Company
Nordic | tittel: PR­ansvarlig | utdanningsbakgrunn: diplommarkedsfører
Hva er de største kommunikasjonsutfordringene innen din bransje den
kommende tiden?
– Når man jobber med utenlandske produksjoner opplever man hele
tiden en utfordring i forhold til krav og de begrensede PR­verktøy man får
tilgang til ved en filmlansering mot ønsker og krav fra norsk presse. Norsk
presse holder en høy standard og stiller krav, og det er ikke alltid mine
kolleger i LA har like god kunnskap og forståelse for mediehverdagen
i Norge. I tillegg konkurrerer vi om spalteplass med norske produksjoner
og norske skuespillere, som naturlig nok har prioritet hos mediene. jeg
synes publisistene hos de ulike byråene er flinke i sine PR­kampanjer, vi er
heldige som jobber med en ferskvare folket synes er spennende å lese om.
KORT SAGT30 NYE MEDLEMMER 31
KOMMUNIKASjON 6/10 SIDE 31
Øk
ono
mi Le d el se Sam
funnsansvar
Etikk
Ar be id sm ilj
ø
Innovasjo
n Produkter og Tjenester
Bedre resultater enn forventet
Lønnsomt selskap
Fremtidige vekstmuligheter
Klar visjon for fremtiden
Karismatisk toppleder
Fremragende ledere
Godt organisert
Tar miljøansvar
Bidrar til samfunnets utvikling
Støtter gode formål
Etisk ansvarlig
Redelig i måten å drive på
Åpen om virksomhetens drift
Tar vare på ansattes helse
Like jobbmuligheter for alle
Belønner ansatte rettferdig
Tilpasser seg forandringer
Er en nyskapende virksomhet
Er generelt først på markedet
Tilfredsstiller kundenes behov
Produkter og tjenester av høy kvalitet
Høy verdi for pengene
Ansvar for sine produkter og tjenester
RESPEKT
TILLIT
BEU
N
D
RIN
GF
Ø
LE
LS
E
Pulse
Le de lse
Sam
funnsrolle
Forvaltning
Ar be id sm ilj
ø
Fornyelse
Tjenester
Kan vise til
gode resultater
Er profesjonell i måten
å drive på
Har dyktige medarbeidere
Er godt organisert
Har dyktige ledere
Behandler publikum
rettferdig
Opptrer etisk
Er til å stole på
Viser god
dømmekraft
Belønner sine ansatte
rettferdig
Tilbyr gode
utviklingsmuligheter
Er et godt sted å jobbe
Er serviceinnstilt
Tilfredsstiller publikums behov
Holder høy kvalitet
Tilbyr effektive tjenester
Tar miljøansvar
Bruker samfunnets
ressurser ansvarlig
Er åpen om hvordan
de driver sin virksomhet
Har en klar visjon
Er en nyskapende
virksomhet
Bidrar positivt til
samfunnets utvikling
Tilpasser seg forandring
Be un d ri ng Respekt

le ls e Tillit
Offentlig
RepTrak
TM
www.apeland.no
Hva styrer din virksomhet etter?
RepTrak er et styringsverktøy for omdømme og
kommunikasjon. En analyse med RepTrak gir
pålitelig og grundig informasjon om omdømme,
støttende atferd og kommunikasjon. Modellen
er bygget på forskning, og er brukt i Norge
siden 2004.
Nå tilbyr vi også RepTrak Offentlig, spesielt
utviklet for offentlig sektor. RepTrak gir et
tydelig bilde av virksomhetens omdømme- og
kommunikasjons utfordringer, og gjør det
dermed enklere for kommunikasjonsavdelingen
å skape og dokumentere resultater.

Online Document Converter

This website help webmasters to achieve a better user experience. Instead of putting a link to download their prices lists and another type of documents, you can simply send a special link to this service, and we will show your document to your users directly without the need of downloading a special application or installing another browsers plugin. Currently, we can read about hundred the most used database files. Moreover, your users can share this document directly on social networks, giving your document additional page views. By using this service, you can save costs by not overloading your own web server, give your users a better way to read documents online without any problems, and allow them to easily download converted copy for offline reading in a format they like.


Previous 10

Next 10